Pre-fun-ignition

Endelig! Ferdig med vurderingshelvetet: 2 uker med nesa i medieprodukter og bacheloroppgaver. All bloggetid spist opp. Det mest minneverdige når jeg litt ubevisst ga følgende kommentar til en av oppgavene: "Dette er en knopp, men enda ikke en rose". deretter ingen respons. Herifra og 9 uker fremover er det ferie, bortsett fra terassebygging og hagesysler. Bloggen skal opp i plan igjen.



Sitter og fascineres av John fra Cinicinnatti. Kvalitets B-film på NRK 3, hvor Jesus i form av autist-aktige John dukker opp i dopherja surfemiljø og frelser alle. Totalt kørka historie med oppsop av skuespillere fra en lang rekke 80-talls TV3-serier: 90125 Beverly Hills, Familien Bundy og jaggu er ikke læreren fra Twisted Sisters-videoen "I wanna rock" også med...Men, tror jaggu det er en del av pooenget! TV-serien er en hyllest til alle meningsløse, uambisiøse kalkunfilmer som ble produsert på 80 og 90-tallet. John fra Cincinnatti har det samme utgangspunktet og klassiske tema, men klarer likevel å gjøre det interessant. Jeg får den deilige 1992-kriblingen i magen, den gang man satt trollbundet foran Twin Peaks. På en måte viser dette hvor vilkårlig og lite bevisst jeg er på kultur for tiden. Likevel har den en slags dyster Film Noir-schwong, og jeg er generelt svak for alt som klarer å fange den mørke, dunkle, dystre stemningen som preger film noir-filmer. Noe annet åpenbart, er faktumet at vi går inn i reprisetiden. Det er en del TV-kanaler som burde vært fratatt konsesjonen når man tar i betraktning hva de presterer om sommeren.


Twisted Sister -I Want to Rock - A funny movie is a click away

Barcelona er bestilt! Fra 12-17 juli er jeg barnefri med barnehud etter å ha tilbrakt for mye tid i Jaccuzzien på toppen av hotell Barcelo Raval. Vi stiller sterkt og blir hvert fall 7 stk...om ikke fler...dersom skjebnen lurer medseg Birigitte og Magnus. Er allerede i gang med å leve lenge på dette. Pre-fun-ignition.











Perioden har hatt flere oppturer. Hadde forrige helg besøk av Familien Herseth Aarvik Kaldestad med Isak og Kristine og ungeidyll med tog, trampoline, traktor og May-Britt Andersen i Lilleputthammeren. Til tross for stort press har de enda ikke bestemt seg helt for å flytte til Lillehammer (:-)). I tillegg havna jeg i den odde situasjon å måtte ta David Irving i forsvar.














Har også hatt befriende besøk av foreldra som virkelig har tatt donten med unga. I går rakk vi til og med å komme oss på Øystein Sunde og banjo-Kari-konsert. Det er noe helt helt spesielt med Øystein Sundes humor. Det er ikke nødvendigvis hva han sier, det er måten han sier det på. For eksempel fikk jeg latterkrampe av vitsen: "Hva kommer først til bakken om du kaster en trekkspill og en banjo fra Empire State Building? Who Cares!". BanjoK er vel ikke århundres humorist, om man da ikke har perverse kick på Panter Tanter og Fredriksons Fabrikk. Men i spann med Øystein Sunde fikk hun en funksjon - BanjoK forteller poengløse historier mens ØysteinS skyter inn perlekommentarer. Reneste rorbua!

Billetter til Øya-festivalen er også kjøpt inn! Fredag og lørdag blir de eneste dagene i år - ser jeg går glipp av noe, men treffer blink med Bob Hund hvertfall. Sitatet "Tinnitus i hjertet" er ofte til ettertanke i mitt hode.