Så snør det igjen. Samtidig som en ubehagelig sterk sol ødelegger TV-opplevelsen. Umulig å få den livsnødvendige middagshvilen under Barne-TV når sola steiker hodet.
Skulle egentlig legge ut den klassiske Billy Elliot-videoen fra Nottov, hvor han sjokkerende nok forteller: "Jeg vil IKKE spille fotball pappa. Jeg vil DANSE!". Født sånn, eller blitt sånn? Men bloggen er ikke sterk nok til snutter over 100 Mb, så får laste den opp på Facebook i stedet...
Trampolinen er oppe, og står der og glinser med rim om morraen. Så mye statisk elektrisitet at det kommer sånn høyspent summe lyd fra den og alle som beveger seg inn i den får løvetann-sveis.
Ikke mange nye interessante band som spiller tung elektronika for tiden. Health er det første bandet jeg lastet ned på mitt premiumabonnement på Spotify!
Nyvaska hus etter at vaskedamen endelig er tilbake etter altfor lang ferie i Polen. Nytt grønnsåpehjem (med et snev av rullings...). I kontrast til bilen som av en eller annen grunn stinker kattepiss. Lukter som om en brunstig hannkatt har dødd i luftingsanlegget. Fikk "vanna" lukta ut i dag med litt tomflaske-stank. Herregud, for en sigøynerfamilie....
Nottov har fått sitt første idol! Michael Jackson. Han kan bare ikke få nok. Man kan bokstavelig talt se stjerner i øynene når han drømmer seg inn videoene (spesielt "Beat it"). Kom nettopp hjem fra bursda hos Gabriel som har alle Jackson-videoene. Han og Arne stod på trammen her og rocka så hardt at halve gange ble full av singel. Under tannpussen klarte han bare ikke å stoppe å danse. Jeg bare måtte la han danse fra seg. Selv om jeg hadde indre latterkrampe av de frekke moovsa (måtte ikke le høyt og ødelegge), var han helt i sin egen verden (se video) Likevel er det en skrekkblanda fryd. Straks "Thriller"-videoen kommer må han løpe for han har innsett at mareritt ikke er noe særlig. Vi sier det er filmtriks, men konseptet filmtriks lar seg ikke lett forstå. Han har lagd seg sin egen forklaring på hvordan Michal JAckson får på seg masken: "Han bøyer seg frem veldig raskt frem og tar på huggtenner og limer hår fast i ansiktet"
Ellers skulle bloggingen ta seg opp - spesielt etter innkjøpet av iphone. Konsekvensen: Iphone spiser solnedganger som smørr. Alle pusterom som kan brukes til oppbyggelige ting og tanker går med til Iphone-lefling. Imidlertid bugner harddisken med snutter av hverdagslivet: trampoline, Osloturer, vulkaner, askespekulasjoner, forelesningskjør, eksamens-hæ? og 6årsbok. ...men det tar så inn i helsikes lang tid og laste opp på bloggen.
Twittter = Parallell offentlighet - utvidet horisont. For de som vet å benytte seg av den! Blir nok en integrert del av offentligheten som journalistikken må forholde seg til. Fy søren så mye jeg har snakket om dette siste tiden...
Men det går da stort sett bra for tiden.
Selv om jeg ynder å se på meg selv som svært så avant-garde i musikksmaken, klarer jeg ikke helt å få fot for de nye indie-greiene - Animal Collective, Yeasayer, XXX osv. Har lasta det ned og hører konsentrert og fordomsfritt...men, nei...Her er nok et klassisk tregrepsband som er skapt for å elskes. Spesielt av de litt akterutseilte. The Len Price 3 spiller 2-minutters rårocklåter rett-i-sjelen. Last ned og hør på "Under My Thumb" fra platen Pictures. Nettopp kommet ut... men enda ikke mulig å finne på You Tube. Men denne er også bra...
Egentlig har jeg bare lyst til å sitte hjemme i min stusselige boble og lese bøker, se på TV eller høre musikk. Men det nytter ikke. Kroppen føler seg ussel og kødder med humøret såpass at det er umulig å holde fokus. Desverre eller heldigvis må jeg ut å trene, finne balansen i endorfinene. Et lite paradoks er det jo at Birken må være over før jeg får rævva i gir. I dag gikk jeg nesten to mil på ski på underkjølt regn. Skiturfrekvensen har faktisk vært ganske høy siste måneden etter at Sibirvinden ga seg. I dag merket jeg tegn til at jeg til og med kan legge inn taktomslag når jeg møter bakker. Nesten som på 80-tallet!
Apropos frekvens: Var på foredrag med Stig i StigogStein (reklameselskap...ish), som satte humør og litt sinne i kok på jobben. Fantastisk fyr - en slags Thomas Gjertsen i lektor-innpakning - som underholdt med historier som mer og mer mistet substansen/poenget med foredraget av syne etterhvert som han merket han hadde mest suksess som stand-up komiker. Et poeng var likevel knyttet til "frekvens"...men har helt glemt budskapet. Morsomt var det lell når han fortalte om en familie som havnet i uløkka med firlinger. Eneste måten å rekke barnehage og jobb var å legge ungene fullt påkledd slik at de bare kunne ta på lua og sherocksa på morgenen. Dette sparte de to timer på.
Men! Det har vært påske som ble tilbrakt på Lonhaugen med desembervinter og ubegrenset tilgang til sjokolade og kryssord. Når Helga virkelig koser seg må hun ta av seg sokkene og gni noe ull-aktig mellom tærne. Forsåvidt greit nok hjemme, men forkjølelsesfaren stiger skremmende på vidda. Helga var i perlehumør fra vi ankom til vi dro og har nok etterlatt tå-avtrykk på det aller meste av interiøret. På bildet under fant hun en kosekrok oppunder taket oppå et skap. I tillegg digger hun turen de 100 meterne opp til utedoen (siden hun er den eneste som er lett nok til å flyte oppå snøen), selv om hun var skeptisk til hullet.Hvert jvarter måtte en av oss legge fra seg kryssordet og geleide den ekspedisjon-ivrige. Nottov var pjusk å begynte å hoste-spy straks han fikk på seg skia.Han var veldig fascinert over prosessen frem til drikkevann: Hente mye snø = lite vann som må kokes for deretter avkjøles før det kan drikkes med en smak av natur.
Fortsatt ikke lei av ansikts-bytte-programmet på Iphonen (Iswap) heller.
Påsken ble avsluttet hos snille familien Hirsch Steffens som redda oss fra et tomt kjøleskap. I tillegg, en tur til Sjusjøen med familien Hattestad. Nottov har blitt en racer på slalåmski og klarer seg nesten selv. Tiden var moden for Helgas første føling med carving (om det lar seg gjøre å få carv inn i ski som er 50 cm lange). De første turene måtte jeg bære henne på skuldra opp hele barnebakken før jeg slapp henne utfor. De første turene falt hun hver tredje meter, men etter at jeg hadde bært henne opp fem ganger, klarte hun faktisk å stå tretti (se video).
Etterhvert fant vi ut at det går an å leie seler som lar oss kontrollere hele skikjøringen. Det bar rett i stolheisen, og siden jeg "uheldigvis" hadde snøbrett slapp jeg unna med ansvaret for Iphonefilming.
I begynnelsen var det bare gøy, men tror rett og slett unga ble dritslitne. På slutten av turen var Helga så kjørt at det bare var skriking om smukk.
Ellers lider jeg av for lite musikk for tiden. Har likevel rukket å bli HELT frelst på den siste til Susanne Sundfør. Stor kunst fra en av de beste stemmene noensinne...også bare noen å tjue år. Hitten "The Brohel" er fin nok, men på ingen måter den beste låten. "Lullaby" er fløyel fra engler. Den andre platen jeg har fordypet meg i er av Broken Bell, som består av vokalisten i The Shins samt Danger Mouse (som ga ut The Grey Album hvor han mikset sammen Beatles "white Album" og Jay Zs "Black Album" - altså en kreativ fyr med...frekvens!)
