tirsdag 23. februar 2010

VIAGRAmøkk og overarbeid

JEG HAR VIRUS!!!! OG HAR SENDT VIAGRA-REKLAME TIL ALLE JEG HAR SENDT MAIL TIL SISTE 5 ÅR!!! venner, (fiender), familie, elever, kolleger, rektor, tidligere kunder, tidligere jobbkontakter....40 meldinger fra ulike fraværsassistenter i forbindelse med påske, 80 postmaster-meldinger. KAN DE SOM HAR MOTTATT EN SLIK MELDING SI FRA I KOMMENTARFELTET?? Pinlig, kleint og... dårlig PR

OK. Da skal jeg sette igang med BLOGG igjen. Hysterisk hektisk siste to månedene, men nå må bare livet dokumenteres igjen, i påvente av Alzheimer. 140 % stilling; Gjøvik vgs + forelesningsserie på høyskolen og eksamensfoberedelser på to skoler. Rekker ikke en 5%-stilling i blogg i tillegg. Om noen har gode eksamensoppgaver knyttet til Habermas, så er jeg takknemlig.

Dette var det siste jeg skrev før bloggen havnet i stabil sideleie:

Iphonen er i hus. Mye å sette seg inn men lite tid siden OL spiser mesteparten av kveldene. Har ikke zappet på 10 dager og sitter pal foran NRK fra barnas leggetid til langt på natt. Tar en liten bloggepause i forbindelse med kombinerte`n. Ut av kroppen-opplevelse i går med Petter og Pølsa som tok sprintgull. Morsom runde på Twitter like i etterkant. Harald mente noen burde lage ungdom-/barnebøker om Petter og Pølsa: "Petter og Pølsa bader", "Petter og Pølsa ser på en kanin", "Petter og Pølsa drar på interrail".

Hva har skjedd siden sist? Husker ikke. Ingen som kan fortelle meg og ikkeno dokumentert. Skal i hvert fall på Gausdals påskefjell i morgen...om temperaturen på Nottovs panne går ned. Forrige uke var jeg hjemme med Helga to dager. Denne uken har ferien gått med til å "være hjemme" med sykt barn". Brakkesyken har resultert i sjokoladespising, Iphonespilling og vegring mot å gjøre noe som helst. Det mest konstruktive jeg har gjort er å SWAPPE ansikter på mine nærmeste. Noen som kjenner igjen disse?
















































Tilgangen på entertainment i huset har blitt så omfattende etter at jeg fikk Iphone og ikke minst - PVR!! - at jeg ikke legger opp til noe annet enn å komme hjem å trykke på knapper. Mister kontakt med den "normalt" energiske Salve og blir en Fatso eller DVD-jon som sitter og stenger alt annet ute. Snart er vel noen dumme nok til å kjøpe å kjøpe World of Warcraft til meg...

Siden sist. Søskentreff, OL, total bilmotorstopp, vinterferie og heftig farting hit og dit: Oslo, Lillehammer, Oslo, Lilehammer, Oslo, Lillehammer - hvor hører vi hjemme? Besøk av Hanse forrige helg og Nils Petter i helgen aktualiserte problemstillingen. Eksistensielle torturmetoder. Store feite klabber, Energimangel. Karriereveier/schmarriereveier, fred, ro og harmoni og hvordan bli 97 år med verdighet? Her er noen bilder og videoer fra siste tiden:






























































































tirsdag 16. februar 2010

Rub it in

Ikke nok med at Emil Hegle Svendsen eller Ole Einar Bjørndalen ikke vinner...det er en svenske som tar gullet!!?? Skjebnen gnir det inn. Alt dette preiket om psykologhjelp og at man skal forberede seg i mange år på et OL-gull. Slutt med alt psykobabbel og få bort LIv Grethe fra skjermen!

Fjerde kvelden i strekk med anti-klimaks. Gleder meg til OL er over...

...Ikke noe særlig mer lystig i Knausgårds verden, men får vel ty til den for å komme meg ut av skuffelsen.

Har i tillegg fått meg et møkka-virus etter at jeg lot meg lure til å trykke på en lure-melding på Facebook fra niese-Liv. Den popper opp konstant, hvert minutt, inntil maskinen stopper. Noen som har gode ideer for hvordan fjerne slikt smuss? Liv?

...og der datt Helene Olafssen fra medalje i Snowboardercross...

onsdag 10. februar 2010

Store vedlag på Google

Da er jeg også fanget av Knausgård. Vanvittig prosjekt. Tror jaggu han tar igjen for manglende blogging siste 35 år. Alt skal fortelles. Knausgård hadde som mål å skrive minimum 5 sider hver dag mens unga var i barnehagen - men endte opp med å skrive 10 sider. Jeg har satt meg et Knausgårdmål om å å lese minimum 20 sider men ender opp med 10. Slik sett vil vi vel egentlig aldri komme om kapp om han ikke snart trapper ned. I dag går det uhumske rykter om bok 4 i mediene...


Men vanvittig gode beskrivelser av barneoppdragelse. Barneoppdragelse er enkelt når man er "utenfor". Når man er "inni" med skrikende unger i et tempo man umulig kan holde tritt med er det umulig at ikke dine verste sider slippes løs.

En annen bok som setter følelser i sving- nylig avsluttet - er Veien av Cormac McCarthy. Sjelsettende om de få overlevende etter Armageddon og hvordan faren kjemper for å holde liv i sønnen, som skal bære fakkelen videre. Jeg og Ingrid har en slag assymetrisk avtale om at vi skal lese bøker vi anbefaler hverandre. Jeg har lest flere på hennes anbefaling. Hun skylder meg med andre ord flere bøker. Veien er et krav! Desverre har Knausgård kommet litt i veien for henne også...

Dagens høydepunkt var oppdagelsen av at Birgitte er avbildet på Google Street View! Liten kvinne sagende for hånd på gigantisk vedhaug like ved gigantisk vedlag. Hysterisk!


Ellers er Charlotte Gainsbourg ute med nye CD. Denne gang produsert av Beck. Forrige gang produsert av Air. Likte bedre den forrige, selv om denne har sine høydepunkter. Beck har byttet ut galskap med dysterhet. Litt bittert. Her bidrar Beck selv på låten.

mandag 8. februar 2010

I Evensen og Evensens vold

Rekkehuset er i ferd med å få en ny innpakning. Fra 70-talls rødt-hvitt og blått til 2007-fargen, camouflage-grå. Hver dag kl 07:00 begynner huset å riste, bilder og lamper detter ned fra veggene, glass knuses, vinduene detter ut, snøen begynner å virvles opp langs veggene og det er troll på taket. Evensen og Evensens undersåtter gyver løs mens vi har lite annet å gjøre enn å kaste oss i vei mot barnehage og arbeid. Hvis bilen starter.

Stilasene rundt huset innbyr til ekstremsport på taket. Jeg og Nottov hadde en fotosession på taket i den verste kuldeperioden. 30 minus og akkurat nok klær til å være ute lenge nok til at man med god samvittighet kan gå inn igjen og tilbringe resten av dagen foran TV.














Sitter småkvalm etter å ha sett Hollywoodfruer og venter på motivasjon nok til å lage muffins. Har vært syk i helgen og begynner endelig å komme til hektene dagen før bursdagen. Bilen på verksted - og sitter med en nagende følelse at den er uopprettlig. Kanskje like greit.

Diaz har forøvrig fått sin førstefødte, så til helgen blir det knall med en tur til Oslo for å hilse på Julian, i forbindelse med det årlige søskentreffet i Rauland. I tillegg må jeg sope med meg det jeg glemte igjen på alpeturen hos Hanse. Kanskje jeg skulle vært innom IKEA en tur også for å få med meg det siste innen morsomme hatter?

onsdag 3. februar 2010

Genevindelig

Måtte slå i hjel en dag i Geneve og fikk gjort lite annet konstruktivt. Siste dagen ble en kombinasjon av alt for god- og altfor dårlig tid. Avslappende-heseblesende.

Etter å ha sittet fredelig til sinns og stirret på hastende passasjerer på flyplassområdet i timesvis, måtte jeg utforske sentrum. Hele byen lukter og smaker økonomisk og politisk elite. Sentrum er knyttet til elven Rhône, fant jeg etterhvert ut. Her var det enkelte koselige kafeer og narkomane...men det var knapt et menneske å se, sikkert pga søndagen.

Langs den ene siden av Rhône er det bare banker, langs den andre siden - klokkebutikker. Kjedelig, kjedelig, kjedelig. Ikke rart en eller annen hadde gått amok med hammer og knust en hel aveny med klokkebutikkvindu.

Det eneste tegn til liv var en utstilling som feiret at det var 50 år siden "oppdagelsen av det menneskelige genom"...tror jeg, siden hele utstillingen var på fransk, som er gresk for meg. Tok da et bilde av et makro-DNA. I tillegg har byen en gigantisk fontene, eller "regnbuemaskin" som ikke fascinerte mer enn at jeg ikke orket å gå næmere for å ta et godt bilde av den. Var litt blasert i forhold til opplevelser mot slutten av denne turen gitt. Litt morsomt også med den store filialen til Iran Air: "The International Airline for Muslims". Er ikke det nesten litt rasistisk slagord?

















Før vi omsider var klare for take-off måtte jeg meske meg på Diners-longen (gratis mat, drikke og snacks) og kjøpte det jeg trodde var et par kirsebær-øredobber til Ingrid, som til tross for høy pris var så kule at jeg bare måtte ha (mange kred-poeng i heimen).

Flyet var selvsagt forsinket og gjorde at dagens dødtid ble snudd til stress. Jeg hadde nå bare 20 minutter fra vi landet til det siste nattoget til Lillehammer gikk. Jeg satt sammenhengende å tromlet fingre til vi landet, styrtet ut av flyet, inn til bagasjebåndet og bannet og svertet til det var fem minutter igjen og jeg bare måtte løpe og belemre Hanse med å drasse med min bagasje - i tillegg til alt han selv hadde med. Har man panikk så har man panikk.

Vi avtalte at jeg skulle stille meg på toppen av trappen hvor man ser om toget er kommet, så skulle Hanse ringe om bagasjen kom - noe han gjør i det slaget slår avreise. Pål kommer stormende med sekken min når toget kommer inn på perrongen. Jeg kaster meg ned trappen, men blir stoppet av verdens tregeste svingdør. Gjennom verdens tregeste svingdør ser jeg at togdøren er i ferd med å gå igjen i slow motion. Jeg hører meg selv skrike "veeent!" med slow-motion-bass-stemme, og rekker akkurat å få tredd spissen på snowboardet inn i sprekken. Konduktørens rasende stemme kommer over høytaleranlegget: "en av passasjerene har brutt avgangsprosedyrene. Vi må dessverre ta disse på nytt". Tusen takk for feberredning av bagasjen min på slutten, Pål. Sorry om jeg virket litt panisk på slutten. Det ikke bare virket slik.

Hjemme var Nottov veldig fornøyd med Gomitri-bilen sin og Helga flerra straks alle klærne av den nye Barbie-dukken på ski. Fortsatt ligger Barbien naken her i stua og klærne har forsvunnet i alt rotet på rommet. Når Ingrid åpnet kirsebærene sine ble fornøyd til forskrekket. Det var visst ikke TO øredobber jeg hadde kjøpt... men EN "charms"...en eller annen form for anheng som visstnok er veldig populært å henge på smykker man allerede har. Kan ikke si at jeg allerede har overdynget konen med smykker til å feste anheng på. Så igjen har jeg begynt i feil ende.















I anledning at Ingrid kanskje skal på Scoop-seminaret (journalistenes Oscar-utdeling), diskuterte vi at navnet egentlig passer bedre til en sjekkefestival. Kanskje enkelte setesdøler med cowboy-hatt misforstår navnet og jakter på kjærligheten i Tønsberg. Vet om flere setesdøler som ville vært et scoop for Marie Simonsen.