torsdag 30. april 2009

zen

I dag står stjernene i osteopatens tegn. Hadde min andre tur til min franske osteopat, og sitter på verandaen i måneskinn. Klokka er 22:30, halvlitern smaker sommer, kosegenseren varmer panda og kroppen er i total zen. Melody Gardot (og selvfølgelig Spotify) skal ha litt av æren. Jazz som innbyr til meditasjon.

Å kommunisere med Xavier (osteopat) er selsomt. Han kan lite annet på norsk enn "hvordan går det". Jeg kommer inn, han spør hvordan det går, jeg syter, han noterer og begynner å snakke om "toxic". Han ber meg legge meg ned på magen, mens han trykker på play på kinamusikken. Halvannen time senere har jeg ikke vondt et sted. Ikke bare puster jeg med magen, jeg brenner over av energi etter å komme hjem å feste den for***** lista rundt ovnen, shoppe den sinnsyke handlelappen, røske opp de plagsomme røttene, silikonere de forbanna sprekken, hente de psyko ungene og lage den usunne maten. Skjønner ikke hvor all den energien har ligget lagret i dvale og fortrengt i kroppen. Xavier vet hvordan å trykke på play!

Osteopati skal tilrettelegge for at kroppen skal kunne lege seg selv - 6 til 8 behandlinger. Neste gang er det leverens tur. Naturprodukter skal få gift ut av kroppen.

Ellers han vi gått lei av all kjefting og krangling med psyko-ungene. For en stund siden hadde vi plenum på hvilke tiltak vi skulle sette inn for å unngå anarki. Nottov tok ledelsen i møtet og var helt enig i at han måtte slutte å være voldsom og begynne å lytte når vi snakket til han. Ikke detso mindre hadde han en høne å plukke med oss også. Jeg var veldig dårlig til å holde det jeg lovte. F eks kan jeg si "jada, ingen problem, det skal jeg gjøre" når Nottov ber meg komme og hente tidlig i barnehagen...noe jeg sjelden holdt. Ingrid lukket seg altfor mye inn i PC`en. Løsningen skulle være et ark vi hang opp der vi skreiv opp alle punktene vi skulle bli bedre på og at vi skulle få en surmunn hver gang vi brøt lovnaden. Allerede to dager etter var det inflasjon. Nottov var frustrert etter å ha mottatt 4 truter på to dager og gikk lei av å være dydig. Aller vanskeligst var det at Helga ikke fikk noen truter. Det ble til at vi ikke gadd mer, men listen ble da hengende der. I dag ser jeg at Nottov har vært bortpå å pynta. Han har krysset over nesten alle sine og føyd til noen djevelskt stygge surtruter på Helga.

tirsdag 28. april 2009

Ingenting

Ingenting har skjedd!

Bortsett fra enormt mange timers foredrag om mediepåvirkning med påfølgende gnaging på oppgaveteksten til muntlig eksamen. Brukte et case om Bård Vegard Solhjells bruk av Twitter i dag for å beskrive hvordan mediepåvirkning har endret seg de siste 70 år. "Fra Hitler til Bård Vegar", var overskriften, og viser egentlig bare til at påvirkningen var annerledes og potensielt mye større når Goebbles bombaderte publikum med nazi-budskap i de få mediekanalene tilgjengelig på den tiden, enn når Bård Vegar aktiviserer sitt Twitter-nettverk når han vil delta i en debatt, lære noe (mange lærere i nettverket hans ser jeg...) , eller ha gjennom et budskap til oss. Dvs. påvirke oss til å stemme...er det SV han hører til?

Kommenterte også dette på bloggen hans i dag:

"Viser at det er risikosport å gå veien via massemedier - VG, TV2, NRK - når man skal nå frem med et budskap. Står en skummel bukett journalister i kø for å “misforstå” i en retning som peker mot forsidene. Tryggere å levere budskapet via sosiale medier hvor det ikke er så mange som er ute etter å “ta deg”. :-)"

Dessuten slo jeg Nottov i fotball i dag, mens Chelsea og Barcelona spilte uavgjort på Nou Camp.

mandag 27. april 2009

Katastrofe

Mye katastrofe siste to dager. Var på kino i går med Trygve og så Knowing. 120 minutter med veldig underholdende dommedagsprofetier. Ganske så amerikansk, veldig bra! Tror dette er en av filmene som blir trekt frem om 50 år som eksempel på hvorfor amerikansk film var så mye bedre enn all annen film. Man sitter hele veien uten anelse hva som blir det neste som skjer. Det hoper seg opp masse spørsmål som alle nøstes opp, deilig polert, deilig urealistisk, deilig pompøst, litt skrekk og grøss, men aller mest fullt trøkk fra start til mål.

Neste (nesten-) katastrofe skjedde på skolen i dag. BOMBETRUSSEL! Jeg og førsteklassen var ute og plukket søppel, da plutselig resten av skolen kom ut. Det gikk rykter om at det var kommet inn bombetrussel, men alle mottok meldingen med et smil. Foruten at russen er inne i sin mest rastløse periode, arrangerer også 3de klassen den årlige "jalla-uken". Det kom to ramboer, flere kledd i full burka, to Stomperud og sist men ikke minst - en Osama bin Laden - ut. I tillegg var trusselen ikke akkurat formulert av Finn Erik Vinje: «det kåmer til å gå av en bombe i kantina i dag åp Gjøvik videregående skolle den vill dreppe alle syndere og de stygge den er allerede lagt ut på plassen sin gled dere! ha ha ha ha».Var det mange som tok bombetrusselen alvorlig? Nei.

Jeg frøys tre timer for å komme inn å hente jakke og mobil. Stadig flere katastrofe-spottere kom til, utesteder kom å begynte å dele ut flyers for rockekonserter, kiosken ble raidet for sjokolade alt mens ryktene bygget seg opp til at bomben skulle gå av 13:15. Enkelte skygga litt banen mens andre stirret mer intenst når vi nærma oss tidspunktet, og nesten var litt skuffa når klokka passerte uten at noe skjedde (potensielle Jehovas Vitner).

En av elevene mine ble intervjuet av Ingrid på GD.no

Kan også fortelle at familien Nergården Jortveit ofte benytter seg av "bilfarge-leken" når de er på biltur. Nottov skal alltid ha sølv, jeg svart og Ingrid rød. Helga insisterer på å ha rosa. Det nytter ikke hvor mye både jeg og Nottov sier, "det finnes ikke rosa biler". Her om dagen fikk hun rett. På Strandtoget står det jaggu en rosa bil parkert hver dag. I tillegg har hun rappet til seg en rosa Porsche (se bilde) som jeg ikke aner hvor kommer fra. Hver kveld avslutter hun med å bekrefte, "det finnes rosa biler, pappa!", mens hun klamrer seg til bilen inntil hun sovner.

Ellers har jeg rukket å både like og bli lei av Ida Maria i løpet av dagen

lørdag 25. april 2009

Mindre planlegging

To dager med ungeaktiviteter. Sitter endelig i ro på verandaen med avis, blogg, kake og kaffe. Vurderer om det ikke går litt i overkant mye på ungenes premisser for tiden. I dag: Opp kl 06:45, mat, bleie, spille kort, "nå skal pappa lese avisen", "neeeeeeiiii!!", "så kan dere se på TV litt", DUNK!, "vræææææl, Nottov dytta meg, jeg vil ha plaster!!", "hulk hulk hulk, Helga klorte meg i ansiktet, jeg vil ha plaster!!", kommet til side 3 Aftenposten, "jeg vil ha rosiner!!", Nå skal pappa lese avisen", "jeg vil ha melk, "avisen", "knekkebrød med honning, "avisen!!!!!!", "Nottov dytta meg!", "avisen!!!!!!!!!!!", "rosiner!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!", "avisen!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!".

Deretter levere Nottov hos Sivert, siden vi bommet på bursdan hans forrige lørdag...kl 09:55, hjemom for å hente Ingrid og Helga og levere de i storgata for en liten handlerunde, kjøre for å hente Nottov 11:30 slik at vi rekker barnevog og trehjulsykkelparaden i gågata kl 12:00, huske å ta med Gabriel (som bor i samme kompleks som Sivert), uten at Sivert får greie på at Gabriel skal være med oss på barnevognparade og barnekino...for ikke å såre Sivert, typisk nok kommer Gabriel løpende og skriker "Vi skal på kino!!!", i det Sivert og moren kommer ut med kake, godteri og masse skryt av Nottov, og setter meg i total forlegenhet, må bare hoppe i det og smilende og svett dra noen løgner mens jeg kjenner dårlig samvittighet begynner å gjære i magen, dra med meg Nottov og Gabriel, inn i bilen, dårlig tid - kl snart 12:00 - vroom, hasteparkere, rask gange leiende på unger, Nottov til Gabriel - " Se den kule bilen, kom vi løper bort!", "Næææiii!, paraden er begynt!", "du løper så fort, jeg får vondt i skuldra!", guttemusikken nesten ved veis ende, heldigvis har Ingrid, Helga og dukkevogna sakka noe akterut, og vi rekker akkurat frem i det paraden er fremme og hele hurven får boller, juice og diplom. Lurer jaggu på hvem som fortjener diplom!

Vi har 3 minutter til å svelge bolle, videre mot barnekino, "urettferdig at jeg bare får en kjærlighet", "slapp av, dere skal få like mange kjærligheter", "uaeæææhh, jeg vil ha mer godteri, det er lørdag", inn på kinoen, "dere får bare EN kjærlighet hver!", "uaæææh, jeg vil ha mer, det er lørdag", betale i kassa, "dere kan ta tre kjærligheter for prisen av to", "uaeæææææh, da skal jeg ha to, jeg delte med godteriet jeg fikk av Sivert!", "takk, men vi vil bare ha to kjærligheter!", "men den tredje er gratis", "ok, jeg putter den i lommen...", "men, hvem skal ha den da!!?? uaeææææhhh".

Jeg har som nevnt blitt medlem i styret i barnefilmklubben og må plutselig til å introdusere filmen Mulan foran hele forsamlingen før filmen starter... "Dette er en film om en tøff jente som forsøker å være like modig som gutta", beine ut og ned til den andre salen, hvor Ingrid i mens har holdt fortet med tre unger. Vi blir enige om at jeg skal passe alle tre slik at Ingrid får gjort noen ærend. 10 minutter senere vil Helga ut til mamma, men hvor er telefonen?? Beine opp i den andre kinosalen hvor jakka er glemt, med Helga på armen. Ingrid kommer og jeg ned til gutta. 10 minutter til, "jeg vil ut!!!", "nei Nottov, vent litt til...nå kommer snart racerløpet". "Jeg orker ikke mer!"...."Har du også lyst til å gå, Gabriel?". "Neeei, jeg vil se! nå kommer snart racerløpet!". "Da sitter vi litt til Nottov". Nottov begynner å bevege seg rundt i salen og snakke med andre folk. Det er helt mørkt. Etterhvert ser jeg ikke Nottov mer. Skal jeg lete? Plutselig hører jeg en irriterende repeterende knirkelyd fra klappstolen på første rad. Nottov hopper og og ned mens han vinkende prøver å få kontakt med oss på bakerste rekke. Puuhh! Hva skal jeg gjøre? Endelig kommer Nottov tilbake, og vi blir enige om å gå like før racerbilløpet begynner. Jeg møter styret ved utgangen, og egentlig hører det med å rydde opp etter forestilling. I mens jeg sender unga ut til Ingrid i trafikken utenfor, trygler jeg meg fri fra rydding, men havner rett i løvens hule - med ansvar for unger som har sittet for stille i mørket for lenge, boblende over av energi, midt i trafikken. Vi må handle, Helga har bæsja. Vi redder oss til bilen, tjorer unga fast i setene, Ingrid går i butikken, jeg parkeingsplasskfiter bleie, Nottov krabber opp på biltaket gjennom vinduet, en svart Audi kjefter på meg fordi jeg har parkert for intimt. Det koker, jeg kjefter på Ingrid, Ingrid kjefter på meg - VI MÅ PLANLEGGE BEDRE!!!! Har egentlig unga fått nok vann, mat, søvn?

Hjem kjære hjem. Trygve og Marie Louise kommer med unga sine. Vi er plutselig 10 stk, vi får oss hamburgere, spiller fotball, raus med ketchup, spiser is, driter i om unga går barbeint, skravler i steikende sol, det er snart barne-TV-tid.

Kl 18:30: "Jeg vil spille fotball!", "Ok, men bare ti minutter". kl 19:00 "nå gir vi oss!", "nei!! jeg vil mer!!", 19:10 "siste målet vinner". 19:20 "Jeg vil ha mat!!", 19:40 "Jeg vil ha en fluor til!!" 19:50 "Klø hardere!!", 20:00 "zzzzzzzzzzz!. Vi må planlegge bedre... mere korrekt: Vi må planlegge mindre, helt korrekt: supernannies finnes ikke, og de tar feil. Det er foreldre som trenger time-outs, ikke barn.

Helga ble forøvrig toppoppslag på GD.no i forbindelse med barnevognracet! Veldig gøy å gå gjennom gatene med en toåring som triller på en dukke som ser ut som Bob Marley, etter hard kosing med håret med altfor klissete hender. :-)

Apropos klissete hender. Var på Tivoli i går, og Nottov og Helga fikk sin første nærkontakt med sukkerspinn (eller KlissKlass som Nottov kaller det). Familien Hernes møtte oss ved inngangen med Sushi (som de faktisk selger i Lillehammer!), og vi tok for oss fornøyelse etter fornøyelse. Nottov fikk latterkrampe i radiobilene, men ble i overkant tøff i ufo`en, som han holdt på å falle ut av.










Alle tivoli har en attraksjon som skal dekke over all billig smuss og sukkerspinn. Alex Tivoli har Booster! En 40 meter høy propell som selvfølgelig jeg og Thorstein måtte tøffe oss opp i... det gikk opp for meg hva jeg hadde gjort straks festebøylen klikka seg fast. Første runda varte i 20 år med angst. Til slutt åpna munnen seg, jeg begynte å skrike og alt gikk så mye bedre. Mot slutten håpte jeg bare at det skulle fortsette, bortsett fra at jeg måtte spy.
Hysterisk morsomt! Helga gikk amok i hoppeslottet og fikk så mye statisk elektrisitet at hun så ut som en løvetann. Folk gikk forbi og lo seg mest i hjel













Vi avslutta også i går med en fortreffelig kveld med vin og prat. Vi har fire timer til å leve ut det vi før hadde 12 timer til.

onsdag 22. april 2009

Røkke stand-up

Begynner å lande etter helgens party. Er tilbake i gjenger bokstavelig talt. Går rundt og snakker english etter å ha overvært Røkkes pressekonferanse. Han bruker mer engelske ord enn Uwe Røsler". Har ellers skrudd fast nye summertires på bilen og lagd mitt første bedd sammen med Nottov. Har i forvillelse gledet meg til vår, rolige ettermiddager på balcony`n med avis og pussling med koselige garden activities. Lite ante jeg hvilke forbannelser som følger med hus - hvertfall om man begynner å bry seg: hagen er en disaster, fences skal opp, ræl ligger å slenger rundt, som en hvilken som helst white-thrash trailer-park

Fikk med meg hele Røkkes stand-up show om Aker-saken: 2,5 timer! Irriterende fascinerende! Helt uten karisma, men så utrolig unorsk, total kompromissløs, arrogant følelsesløs, så lenge han ikke snakker om sin kone eller alle sine hederlige hensikter. Myten om mannen har også en ekstrem magnetisme. Helt alene i verden, og selvfølgelig liret han av seg sin greatest hits; "dette kan til og med en enkel fisker fra Molde forstå". Det verste er at han får en slags hard autoritet av alle engelske ord han bruker. "Jeg har ikke klart å takle båmbardment som har vært", "Jeg ville hatt større "successrate" om jeg hadde dradd til Australia og fått kenguruer til å gå passgang. Røkke er genial til å få oppmerksomhet og dagsorden helt etter sin pipe. Dumme Oslo-pressa bygger bare enda mer myte gjennom å gjøre seg viktige med å skulle knekke Røkke-koden. I motsetning til Oslo-pressa, er det ingenting besserwissersk eller synsersk over han - rett fra levra og no mercy til de som kommer i hans vei. Han er ekstremt flink til å komme med et spisset følelsesutbrudd som "jeg har ikke hatt det bra". Alle venter på hvorfor, men først snakker han lenge om hvor fortreffelig Aker Solutions er og hvilke fortreffelige hensikter han har med sine handlinger, og oppnår alle konsentrert lyttende, inntil han avslutter: "jeg har ikke hatt det bra fordi dere (pressa) tråkker på de ansatte og de som brenner for. Ekstra irriterende er alle PR-folka som skal analysere og strør om seg med begrep fra retorikkfaget, så jeg skal ikke begi meg inn på mer jeg heller.

Har ellers fått mye positiv tilbakemelding for quizzen vi hadde på festen i helgen! Kine likte dessuten min sensuelle versjon av Viggo Valles "kor ska vi reis hen", som jo kan dras nytte av som sjekketriks (for whom it may concern) - Skli bort til dama, og rett på sak si ingenting annet enn "kor ska vi reis hen".

Har også hatt min første time hos Osteopat og er veldig optimist med tanke på pusteproblemene. Han masserte hodet til det var fritt for spenninger og kjeven har blitt så slapp at jeg nesten sliter med å holde munnen igjen.

Noen som har bilder fra festen!!??

Har forøvrig hørt den siste til Art Brut i dag som har noen høydepunkter.

mandag 20. april 2009

Riktig stemning

Oi!!! Kanooonfest! Bare synd jeg ikke har tilstrekkelig bloggetid i kveld.... Inntil jeg finner et bloggevindu i min ærend-overstyrte hverdag, får det klare seg med dette klippet. Denne type primitiv dansing karakteriserer personer hvor hjernen har koblet ut og kroppen beveger seg på pur fryd fra frekke rockerytmer. Riktig stemning! Skal ta å blogge mer i morra...forhåpentliigvis



Har forøvrig oppdaget bluetoothens gleder, så nå blir det nok mer audiovisuelt, om enn i semmer kvalitet... Men men, det er jo bloggeutrykket. Må også legge med et bilde av Nottov fra vårt siste besøk på Teknisk Museum på Kjelsås. Vårt gode, koselige, oppbyggelige stamsted i Oslo. Dette er tatt dagen før vi flyttet....i anledning at det er et år siden vi flyttet.

tirsdag 14. april 2009

Real life

Sitter her gjennomsvett etter å ha sett dokumentaren Exil på NRK 2. Den handler om ungdom som kaster virkeligheten på båten og tar skrittet over i den digitale virkeligheten, og viser en "familie" på tre fra Lillehammer, hvor 13-åringen bare snakker om hvordan han kan få et friår fra skolen, mens hans 16-årige bror er på vei ut av bobla og reflekterer om hvor grusomt han hadde det i sitt friår. Et miljø totalt dedikert til World of Warcraft, dårlig holdning, skeiv øyestilling, colamager og nerdemacho-humor, men likevel veldig morsomme og veltilpassa ungdom, bortsett fra at de driter i alt. Det kryssklipes mot en parallell historie med en 36-åring som lever i et søppelhøl av en leilighet som på et morsomt, tilforlatelig og ærlig vis forklarer at spillverdenen er så mye lettere å leve i. Enkle og uskiftelige regler, og selvtillit basert på en spillfigur bygd sterk gjennom 4 år med avhengighet. I det han finner en kondom med utløpsdato 2003 i alt søppelet, rakner nerdefasaden og fortvilelsen blir synlig. Hvorfor rydde når man ikke har noen å rydde for, spør han, mens han spytter snus i et askebeger som har rent ut over gulvet. 16-åringen fra Lillehammer har fora meg med DVD`er på Mix-videoutleie siste året. I Exil filmes det mye fra måltidene med sin mor. To tenåringer med pølse i lompe og halvannenliter med cola, Mix-pose med smågodt til dessert, men koselig stemning om enn helt uten grenser. Mix kiosken gikk konkurs for to måneder siden. Ser til stadighet den ene av gutta vandrende forbi her med skateboardet under armen.

Det verste var at jeg droppet Liverpool-Chelsea 4-4 (!!!!!) til fordel for Exil. Liverpool gjør det jo bra, men jeg har aldri sett en kamp hvor de vinner. Sorry Diaz, at jeg zappet innom.

Dette blir nesten for mye av det mediagode, men har pådratt meg nok en ny mediebruk i dag. Etter Facebook og Spotify har min digitale evolusjon tatt meg videre til Twitter. Ingrid har smittet meg. Tilbrakte store deler av ARBEIDSdagen med å følge et twittenettverk hovedsakelig bestående av journalister. Konstant blinking i nederste hjørne om en eller annen elitekulturell kommentatorjournalist som er første mann ute med å melde en hendelse. Dette nettverket er helt tilforlatelig infiltrert av Petter Stordalen uten at dette ser ut til å bekymre nettverket. Twitterdebatten i dag dreide seg om Røkke og Aker Solutions, og Stordalen strødde om seg med "kul kommentar! xxx", "veldig bra skrevet!, xxx! til kredjournalistene. Er det ikke litt ubehagelig å ha en vandrende tabloid overskrift på samme siden av bordet? Innenfor veggene i den samme virtuelle redaksjonelle klubbhuset? Puhhh, nok om medier. Er snart et poeng å lage dokumentar om meg også. Dokumentarfilmen PC-JÆVLER "Dokumentaren handler om en tdligere far, lærer, samfunnsstøtte som det rakner for og stenger seg inne på badet hvor han lever ut sitt liv via labtoppen og bøttevis med sosiale nettforum" .

In real life har vi endelig fått tatt i bruk bakhagen og heretter er det middager i det fri som gjelder. Platen jeg arvet fra Eierskapstilsynet har endelig fått sin funksjon - steiking av fiskekaker.

Ellers ga Twitter meg innsikt i at Ryan Adams (ikke Bryan) har slått seg på coutntry-black-metal med bandet Werewolph



søndag 12. april 2009

Full påskepakke

Da var påsken ferdig og kveldene er tilbake til det de var før påsken - TV, PC, junk og pilates-pust etterhvert som dagens barneaktiviteter slipper taket på hodet og muskulatur.

Vært utenfor bloggevidde på fjellet de siste dagene. Kjørte 50 mil på torsdag. Avreise Treungen kl 09:30 - Lillehammer, raskt skift - ffffouuui - Lonhaugen på Gausdalsfjellet kl 19:00.

Tre fenomenale dager med full påskepakke Startet rolig første dagen med pølse-biovuac. Svigerfar hadde med diesel for å fyre bål. Jeg og Torkild nektet og jobbet intenst for å få fyr kun med bruk av natur. Det tok sin tid, men svigers glis stivnet etterhvert. Fikk meg dessuten en ego-tur til Fagerhøi (15 km) og rakk hjem til full familiehygge, kryssord ("passord" som Nottov kaller det), kjøttkaker og quiz.

Lørdagen gikk tradisjon tro med til å vinne naturstien på Fagerhøi. Nottov gikk hele veien (med litt hjelp av et belte) og hele hurven stilte til dyst. Pokalen har vært på vandring siden 1981 - 3 stikk = til odel og eie. I år fant endelig pokalen et permanent hjem på peisen på Lonhaugen. Nottov gikk rett frem og grabbet pokalen uten å takke og gikk cat-walk smilende tilbake gjennom "folkehavet", mens folk jublet og klappet han på skulderen.

Det spesielle forholdet man får til tid i påsken kommer til uttrykk i kryssord-galskapen. Utenkelig og grusomt kjedelig ellers i året, men mani i påsken. Ofret alle aviser, spill, prat og lek for et svart-hvitt-kryssord i Aftenposten. Jeg runnet kryssordet endelig på morgenen i dag, akkurat tidsnok til sjokolade- og grillgalskap i selskap med svigerbror Kristian med familie. Sønnen Vemund veksler mellom verdens råeste Elvis-glis og skummleste morske Jack Nicholson-blikk. Dessuten en av få smårollinger i verden som våger å yppe med Helga.

Dette var også dagen for å tegne ansikt på eggene. Da vi spurte Nottov om hvorfor han tegnet sure munner på egget sitt, svarte han: "fordi jeg skal kappe hodet av han, vel!".

Da var pakken med påskamarsipan - som vi glemte, og har ligget alene i kjøleskapet hele påsken - symbolsk nok tom. I morra må skyvegarderoben baufiles på plass

tirsdag 7. april 2009

Stappmett

Konstant tilstand av stappmett. Ga meg i kast med tre komper i dag men møtte veggen etter 2,5. Etter det har jeg slitt med å puste. Stapper likevel i meg sjokolade og konfektkaker som en fjortis.

Ankom Treungen for to dager siden. Halve familien her: Ragnhild m/unger og Arild og Maria. Veldig stas, men Nottov savner John Olav og påpeker det hele tiden. Han føler seg lurt. Heldigvis fikk han en drømmedag med Max og Victoria i går, når Christina tok turen med unger fra Drangedal. Helga (og vi) fikk den sedvanlig beholdningen barneklær fra Victoria. Tuller ikke, vi har fått 16 svarte sekker med klær og stæsj fra Max og Victoria og har en garderobe på størrelse med Jan Thomas. Helga har ikke helt vokst seg til, så går og snubler i altfor store pysjamaser. Nottov synes det er viktigere at Helga ikke får gleden av alle klærne alene, og svelger da heller at han lyser opp rosa i skiløypene.

Vi fant en perfekt hylle i en fjellknabb men glemte å sjekke vinden før bålet ble plassert. Klær, hår, bil, skjegg...til og med Nottovs ånde lukter bål.

Ellers er vi igang med påskekrimmen Englebarn. Slakta av VG (terningkast 2), men har fått den deilige skrekkblanda fryd-kriblingen. Appelsiner, kvikklunsj og skiturer på dagtid - Blod, okkultisme og skalpeller på kveldstid. Det er påskens budskap.

Sov til 10:00 på morraen, i tillegg til en spontan kompe-lur, med innlagt promping, i stresslessen foran Dora på barne-TV. Er med andre ord i form til å sjekke ut den nye platen til The Doves på Spotify utover natten. Falt veldig for bandet i 2005, men hadde glemt de inntil de fikk kjempeanmeldelse i Dagbladet i dag.

fredag 3. april 2009

kjelleren

Sitter foran gullrekka i stedet for i Tiguanen på vei til Treungen. Grosvold klamrer seg til fredagskvelden men blir mer og mer tydelig at hun har fått beskjed om at Skavlan er på vei tilbake. Totalt uinteressert. Prøver å dekke over at hun er sur med hes røykelatter.

Vi ble for slitne gitt. Det var ingenting igjen i kjellerne når jeg var der nede for å hente energi til å pakke og dra. Kunne skyldt på bursdagen til Gabriel, men har aldri vært i barnebursda som har gått så til de grader på skinner - ingen krangling, ingen gråt, ikke ADHD-desibel, bare full fordragelighet og veloppdradde unger. Dansingen var det eneste som utartet.


Fytti katta, her har vi Hallelujah-kameratene igjen. Vokalisters svar på synth.

Ellers er jeg på jakt etter hvem som har lagd en country-cover av legendariske Teardrop av Massive Attack...og englestrupen Elisabeth Fraser (fra Cocteau Twins)...noen forslag?

torsdag 2. april 2009

Flate fotsåler

Lagt bak meg to helvetesuker og feira med full pose med smågodt og en tur i Tiguanen (som vi låner i anledning Telemarkstur). Fliret er tilbake på en snarvisitt, inntil påska er over og jeg står overfor den verste eksamensperioden i mitt liv - nå på andre siden av bordet.

Torsdagskveld fra Nydalen har virkelig blitt bra! Den nye-nye humoren. Aller best er Tine og Bettinas VJ-blogg og måten de bruker faste sketsjeopplegg fra gang til gang, synes jeg. Hallingkast med dansegruppen Fanitullen som kampsport = veldig bra. TV`en rula skikkelig denne kvelden! Folk i Farta med Alex Rosen, viste den merkligste ansamling mennesker noen sinne samlet. Synske smaragdjegere fra Sørlandet samt legendetorpedo, fremmedlegionær og Jarl-Goli-bryllups-utkaster Espen Lie. Historien viser hvordan en av disse synske har fått en åpenbaring over Varodd-brua i Kristiansand om smaragder, sender synskekollegaen til kriminelt belasta område i Colombia (derav Espen Lie...som likevel må innrømme at han også er synsk). De finner det eksakte punktet hvor smaragdene ligger i følge synene, et spadtak og DER kuttes serien!!!??? Fant de noe smaragder??? Christina jobber som produsent for denne serien, og har mye å svare for.

Ellers har vi vært på besøk hos olderfar Reidar i dag, som er i fantastisk humør tross alder. Helga og Nottov fløy rundt i gangene på sykehjemmet og barneflørtet til seg sjokolade og snop av de gamle. Helga insisterte dessuten på selv å trille rullestolen når Reidar skulle inn igjen.

Ryggen er heller ikke på sitt beste for tiden. Det står mellom å fortsette å vente på at psykomotoriker`n endelig innvilger meg audiens eller å betale hvitøyet for en osteopat... eller rett og slett gjøre som Marie Loise foreslår, "blir ferdig med det og ta en tur til Rørosmannen" (Cheek & Chong-versjonen av Snåsamannen), som var i byen her om dagen i anledning alternativmessen. Blir ordentlig misunnelig når jeg jeg ser min smidige kone innta thai-spisestillingen (se bilde), selv om hun bruker stillingen til mobilen. Flate fotsåler på gulvet til tross for at hun sitte-står på huk. Hvor mange (tidligere fotballspillere) klarer denne stillingen? Jeg ville bikket, og må ligge på ryggen for å få flate fotsåler i gulvet.

I morgen rett fra Gabriels bursdag og heim til mor. Eg æ stor, eg æ stor, men ikkje sø stor, eg længtar heim te mor.

onsdag 1. april 2009

I boks

Enkelte psykodager må til for at man skal komme seg videre. Har vært i møter og jobbet hele dagen for å organisere medieeksamen. Nå er vi i boks - og jeg må i seng!

Norge ble utklasset av Finland, men vant likevel 3-2. Gamsten viste fingern og formet ordene "fu** you!" til Ullevål, som hadde pepet ut hans dårlige innlegg.

Har ellers fått tatt i bruk vinterhagen vår til grilling og besøk av familien Hernes. Veldig hyggelig og Nottov fikk endelig vist frem lekene sine til en som var interessert. Helga fant ut det er sesong for joggesko.

Er det noen som er flinke til å sette opp skyvegarderober? Det skal jeg til med i morgen....eller forresten, spørs om jeg rekker det før over påske.