Fra egen hage

Hatt en kanonhelg med besøk av Sondre, Frida, Anders & Ingvei og Barnas dag på Maihaugen. Jeg måte være Tarzan to ganger hengende i stropp og trinse over Breivatnet. Helga jubla høyt, mens Nottovs liv holdt på å passere revy når han endelig våget seg over kanten på stilaset som sendte oss nedover.















Potetene er forøvrig klare! På torsdag høstet jeg tre potetris og sikkert 100 poteter. Det krydde av knøttsmå ertepoter - litt som Kina under der. Planen var stampegraut, noe som krever skrelling, så jeg satte i gang med den lengste skrellerunda noensinne. Skal love at det tok tid å skrelle, men hjertet tillater liksom ikke å kaste poteter - uansett om de er mindre enn erter - nå de kommer fra egen hage. Jeg fikk da skrapet sammen til en gryte med grøt.

Heng med

Nottov har vokst og Helga begynner å bli vedlig frustrert over at hun ikke henger helt med lenger. Nottov spiller fotball, Helga SKAL være med, men ender opp med å legge seg oppå fotballen til alles frustrasjon. Nottov var på friidrett i dag. Helga SKAL være med men ender opp med å frustrere de andre 5-åringene side alle løper å snubler i henne. I tillegg går de heller ikke i samme avdeling i barnehagen lenger. For Nottov ser det ut til å være en lettelse når vi leverer han et annet sted - Helga skriker dramtisk "Nooottovv!" som et kjærestepar som for alltid skal skilles. Samtale i baksetet på bilen etter barnehagehenting: Nottov: "Jeg skal på fotballtrening altså!". Helga: "Det skal jeg også". Nottov: "Ååååå, pappa, kan ikke jeg for en gang skyld dra alene". Helga: "Nei, det kan du ikke...ALDRI!".

Forøvrig veldig gøy å Squirrelize bilder! Se sak og se bilde over

Helgas hattehylle

Måtte bare såvidt innom, for resten av kvelden er satt av til meg og Spotify. Bilen på verksted, og jaggu var det ikke så alvorlig at han måtte overnatte. I mellomtiden blir jeg eskortert frem og tilbake på E6`en i en kvinnelig Corolla som neppe veier mer enn 200 kilo. Helga digger bilen og nekter å komme ut fra hattehylla.

Mp nevnes at jeg har kjøpt fiskestang som jeg og Nottov innviet i Sør-Mesna-elva. Hadde til og med kjøpt makk! Som om det hjelper når man glemmer makke-krokene. Vel vel, ingen fisk, men Nottov fikk inn svingen.

Sentimental verdi

Gausdalshelg med Ødd Nordstoga-konsert på fredag og elleville Svatsum-dågår på lørdag. Selvfølgelig måtte vi være så verdensvante urbane at vi roa oss ned i sofaen med vin og mat, og anså det som helt utenkelig at Ødd-konserten skulle begynne FØR kl 22... sånn som på Rockefeller liksom. Gerd masa at vi måtte ringe Kristian. Jeg ringte kvart over 8: "Han har bare spilt to låter, så fort dere ned!". Ødd er virkelig proff og utadvent til Vest-tele å være. Må innrømme jeg blir litt sentimental nå jeg føler røttene røske og rocke i låter som "mor" og "Frøken Frantsen". Ingenting kan måle seg med Vest-Telemarksk ny-norsk.

Fredag ble en merkedag også på en annen måte. For første gang i mitt liv kastet jeg CD`er i søpla!! Et lager av kopierte CD`er (Slipknot, Gåte, noe country jeg prøvde å lære meg å like +++) fant ikke sin plass i rekkehuset...men skal si det fikk meg til å tenke. Jeg følte ingen som helt avsky for meg selv! Spotify her gjort enhver platesamling unødvendig - dersom man ser bort fra den sentimentale verdien (jeg har enda ikke begynt å kaste LP`er selv om det nok er der jeg skulle begynt). På en måte er det skikkelig deilig. Litt som en aksjemegler som plutselig flytter til India og blir Hinduist. Er veldig spent på hva fremtiden vil bringe innenfor musikkmarkedet. Nettavis endret hele avismarkedet. Nyheter var ikke lenger en "pakke" innenfor første og siste side. Ingen deadline, bare en strøm av informasjon/opplysninger og en kamp hos journalistene om å være først ute. Burde ikke artister også tenke slik? Slippe låten på Itunes/Spotify straks den er ferdig - slippe å tenke på hvordan CD`en skal "pakkes" sammen? Man slipper også at andre artister rapper låten før den kommer ut, før bandet blir oppløst, før trommisen blir kvelt av sitt eget oppkast eller at rytmegitaristen flytter til Lillehammer. Man holder seg også aktuell i en mye lengre periode! Mye mer oppmerkomhet om hver låt. En ny låt f eks hver måned gjør at man kommer med noe nytt, før den forrige bølgen har lagt seg. Mer for avisene å skrive om og hyppigere besøk hos Skavlan.

I dag karra vi hele familien til toppen på Nessa-Trona! Nottov har blitt en spreking, og Helga lar seg overtale om hun får tilstrekkelig doser skryt (og jeg bærer henne på ryggen 90% av veien). Vi snakker ca 4 km bratt oppover. Ingrid feira bestigningen med YMCA på en kampestein, Helga furtet etter et uhell i buksa (se bilde). Noen som husker filmen American Beauty og "plastikkpose"-scenen i filmen? Vi hadde en tilsvarende opplevelse på toppen. Det kom et vindkast og reiv Maryland Coockies-plastikken ut av henda på Nottov og kastet den ut over kanten. den fortsatte i et minutt med å kretse i sirkel over oss. I Charlie Chaplin-stil kastet vi oss etter den i den var i ferd med å lande, men bommet alltid akkurat, helt til den plutselig kræsjet rett inn i meg i det jeg ikke fulgte med.

Godsakene under blenderpropellen

Da var jeg i gang med medievitenskapboken åpen, powerpointen, og kravet om to nye undervisningsopplegg til i morra... mens Ingrid spiller atmosfærisk musikk fra Spotify. Ingrid har blitt en disippel hun også, og slår på Spotify - til og med FØR hun ringer jentene....Der kommer visst Eidsvåg: "Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg, du må leva det sjøl"

Er skikkelig, ordentlig, uutholdelig MadMenstruell kjenner jeg og vurderer å bevege meg ut på "de skrå nedlastingsbredder", som Harald kaller det, på jakt etter premieren på sesong 3. Har vært noen deilige uker: Legge ungene, for deretter å sige inn Don Drapers verden. Vet ikke om det er det behagelige hierarkiet i serien - menn styrer showet, kvinner er sekretærer - eller om det er det uskyldige med serien. Alle gjør skammelige ting, men hvor farlig kan det bli? Det er liksom 60-tallet. Bare så det er sagt. Mad Men er ikke nødvendigvis mannsjåvinistisk! Serien har beveget seg såpass langt frem i historien at kvinnefrigjøring har blitt et tema, og da spesielt gjennom rollen til Peggy (se bilde) som gjør karriere.

Ellers har vi hatt besøk av familien Søreng Hernes på fisk og smoothie. Helga åpnet forøvrig kvinnesak mot meg etter at smoothiefordelingen ubevisst gikk i favør av gutta. Hun var dypt ulykkelig helt til jeg spesiallagde et sugerør som ga henne mulighet til å nå ned til de resterende godsakene, under propellen i blenderen. Hun stod på benken og sugde i andakt i timesvis.

Ellers har jeg funnet ut hvilken gitarist som lagde den fenomenale coverlåten av Massive Attacks. Jose Gonzales er den gjenoppståtte Nick Drake! Derfor tar jeg med en låt av originalen også...

Hanses Øya-experience

Journalistisk balanse! Siden blogg er journalistikk (på meg og mine) og journalistikk er objektiv, vil Alex, Hanse, Diaz og Nils Petter komme med sine perspektiver på hva som egentlig skjedde på Øya... så heng med fremover.

Hello, mister fancypants!

Av: Hanse

Salve inviterer venner til å skrive om øyafestivalen på bloggen sin samtidig som han publiserer svært drøye fyllebilder av dem. Det blir som å by inn til venners-venners-fest og si til noen av de inviterte at det blir et hore- og hallikparty. Bloggbildet har strippet meg for all troverdighet og kred som øya-kommentator. Derfor prøver jeg meg med en helt annen innfallsvinkel og skriver en… MOTEBLOGG!

Årets snakkis var jo selvsagt de blå barcelona-buksene til Salve. Disse lå det nok like mye forventning i som i de anabole steroidene kroppsbyggeren putter i seg i april for å bli ”ready for the beach” i juli. (eller som et annet uttrykk jeg lærte av fyrtårnet Tone Damli Aaaberge nylig: ”SK” sommerkroppen)

Full valuta for en slik investering i coolnes får man jo så klart ikke på Lillehammer. Man kan faktisk riksikere å bli slått ned. Nei, man må til storbyen og selve dyrskueplassen øya.Så blir dette eneste gang vi får se buksene i aksjon? Tør sensor-salve bruke dem på foreldremøte eller lærerværelse? Og kommer de i rødt?

Slik skal det gjøres: Sydvest, regnfrakk og støvler.Hadde øya-organisatorene gått tomme for regnponchoer, hadde disse to måttet stikke vasstrukne hjem etter en halvtime på festival lørdag:

Alex Øya-experience

Journalistisk balanse! Siden blogg er journalistikk (på meg og mine) og journalistikk er objektiv, vil Alex, Hanse, Diaz og Nils Petter komme med sine perspektiver på hva som egentlig skjedde på Øya... så heng med fremover.



Øya 13. august: Det er vanskelig å si hva som var det høyeste høydepunktet denne dagen. Var det det perfekte festivalværet? Den eneste dagen under hele Øya 2009 med bare sol. Nei, for kjedelig.

Av: Alex

Var det programmet? Nei, det var på onsdag.

Var det antrekket? Passe slitte Levis jeans, passe slitt Number Seven Dehli t-skjorte, for de uinvidde det gamle bandet til Per Amund, den el- og kontrabasspillende mannen til Ellen, søstera til AC, pvc-bagen fra North Face inneholdende en Icebreaker jakke, verdt hver eneste skamklipte New Zealand merino-sau, og som kom godt med utover høst(!)kvelden? Nei, for forfengelig.

Kan det være at det høyeste høydepunktet rett og slett ikke var på fredag, men etter at klokka hadde bikka midnatt, og da snakker vi om de tidligste lørdagstimene, når middelalderparken var overtatt av de svartkledde, langhåra folka som aldri slo gjennom med kjellerbandet sitt, men i stedet endte opp som omstreifende konsertriggere, og vi, en liten men ekslusiv del av konsertpublikumet faktisk befant oss et helt annet sted, nærmere bestemt Arupsgate, åsted NP og Sveinungs leilighet, anledning nachspiel?

Vi nærmer oss toppen. Det er tungt, men vi strever videre opp på nattas North Face med et par øl og omtrent like mange rom og cola å styrke oss på. Jeg ser det nå, gjennom romtåka som siger innover Dias, Salve og meg selv, vi har forlatt basecamp, uten medbrakt oksygen, men med Dias' siste sigaretter. Toppen er innen rekkevidde, det er nedturen som bekymrer oss nå. Og der, vi merker det alle tre, først den subbende lyden, så de svake konturende av et malplassert vesen i denne forsamlingen, først avslørt av den lave høyden, så bekreftet av den underlige sveisen. En kvinne.

Rett skal være rett. Vi hadde registert to andre kvinner i den tynne lufta rundt basecamp, men de hadde vi avfeid som harmløse, der de danset lykkelig med resten av ekspedisjonsdeltakerne. Denne kvinnen var det noe spesielt med. Det slørete blikket, måten hun sto på, snakket på, muligens med rester av en nordnorsk dialekt. På vakt nå, pulsen slår, men ikke direkte redde, selv om det ante oss at dette var toppen, spiss og nådeløs, med et svimlende stup ned på alle kanter. Hun gjorde ingen brå bevegelser, ingen tegn lynraske angrep, nei, jeg vil nærmest beskrive det som en form for flørting, som en kjøttetende plante som, av forskjellige grunner, var skrubbsulten, og som nå åpnet de vindskeive kronbladene under nesa og liret av seg setningen jeg aldri kommer til å glemme: "Æ forstår ikke koffer noen gutta orka å vær hetero".

Fullstendig ute av stand til å svare på dette spørsmålet, nervøs blikkveksling og fumling med Dias' siste sigger, innser vi at vår eneste sjanse til å overleve er å begynne nedstigningen. Vi glemmer å plante flagget, ære og heder betyr ingenting nå, bare noen raske "HADET!", snublende ned samme vei som vi kom opp, instinktet er fast fokusert på overlevelse, helt til vi deiser ned på maiskorna på stolene på Mediteranian kebab, utslitte, men med babb i hånda og den varmende vissheten om at selv om morgendagen vil være fylt med traumer etter den siste timens hendelser, så har vi overlevd.

Og vi nådde toppen. Det høyeste høydepunktet, ikke på selve Øya, men på samme reise. At Dias mista mobilen en gang i løpet av den påfølgende taxituren er en liten pris å betale for denne opplevelsen. Også det at jeg brakk meg over porselenen i Tønsberg altfor tidlig dagen etter, og med et sjeldent stramt helgeprogram var utslitt mandag morgen.

Takk til alle som deltok på denne reisen. Jeg unner alle - som har mage til det - den samme opplevelsen.

Alex

Øyasult

Da er unga i seng etter at hele hurven var på kino og så Gubben og Katten 3. Severin hadde sin første skoledag og ville feire med et besøk av Nottov og tur på kino. Fantastisk film, bortsett fra en skummel grevling. Helga fryda seg og kommenterte høylytt filmen gjennom.











Sitter og blogger i selskap med partilederdebatten. De rødgrønne hoverer og får liten kamp fra høyresiden, med unntak av fra Kim Larsens leppe-søster: Siv Jensen. Dagfinn Høybråten ser ikke ut som han tror på det han selv sier. Stoltenberg maser i overkant om kollektiv ansvar.

Øya:
Hovederkjennelsen etter Øya er at jeg ikke lenger beinflyr fra konsert til konsert for å få med meg mest mulig. For eksempel, sjokkert over hvor mye jeg går rundt å kjenner på at jeg er sulten, når helter som Doves og Madness står på scenen! Og jeg var ikke alene! Alex er jo en pizzadisippel, og det er vanskelig å unngå å la seg rive med.


Lilly Allen eller pizza? Pizza! men den er økologisk asså!



- Kebab diaries: Vi er på det lykkeligste og tar i bruk orangutangske spisemetoder. Eneste som gjenstår er taxi hjem, en natt i Svane Continental, og enda en dag med mer av det samme...trodde vi. Regnvær for første gang i (min) Øya-historie.

Tidligere hadde jeg gitt alt, blant annet på nachspiel hos Nils Petter og uanstendige planer om Ost, kjeks og skrekkfilmklubb-ekskursjon til Diaz`Trysilhytte. Av konserter var det bare Madness som fanget interesse i den grad at det rocket i rockefoten. Dresskledde working-class-heroes som pimper opp Marley med tighte blåserekker. Jeg fikk jo med meg Datarock, men er for gammel. Mye triveligere å diskutere Mad Men med Line og Jan Tore som jeg også møtte. Blir madmenstruell av å tenke på at vi snart er ferdig med sesong 2, og at neste sesong ikke er tilgjengelig... ja, på kanskje et år!!!!

Det er klart at sammenhengende øsepøse frem til kl 1800 på kvelden rettferdiggjør to fotballkamper i sofaen og dropping av Bob Hund - nok et eksempel på gamle helter jeg vill gått gjennom (mye mere) vann for å sett før.











Været i Beirut: Kvelden fortsatte like lite målrettet, men kom oss da tidsnok ned til å se guttungen Beirut lire av seg stusselige, traurige, fjortisstraumer med sitt smertevridde ansikt. Jeg sto til låra i søle med mine nye turkise Adidas under en plastikkponcho som ledet alt vannet ned i rumpesprekken. At sommeren er over ble ekstra tydelige under Karin Parks konsert. Himmelen full av trekkfugl-"V"`er. Leopardtightsen til Karin Park hjalp ikke mye, til tross for alt snakket om den.

Men så plutselig begynte ting å tine. Jeg fikk en Nacho og slutta å bekymre meg over Adidasene. Når vi endelig kom til Røyksopp og opphold var jeg i storform. Fantastisk konsert, med Nordens tre beste kvinnelige vokalister: Robyn, Fever Ray og Anneli Drecker. Og endelig var tiden inne for kebab på Medittarian og en liten tur på Hells Kjøkken. Men det var mer på lager. Pulsen på Pigalle tar pusten fra en, og plutselig hadde vi stått der i tre timer og smilt. Øya nærmet seg slutten, og det siste bildet sier det meste


Og jo, glemte å sende en stor takk til svigers som passet unga. De fikk tre herlige dager med kuhenting og skoleforberedelser i Gausdal. Helga er veldig innstilt på å være med i fjøset, men motet svikter i det hun ser 200-kilos drøvtyggere og tårene er vanskelige å stoppe. Vi vikk henne til slutt inn for å hilse på den endagsgamle kalven. Det viktigste er egentlig å få tatt på seg fjøsklærne og den veldig riktige lua.














Da blir det gjesteblogg om noen dager og avslutter kvelden som har blitt natt med opptak av Røyksopp-konserten - som tok Øya-prisen i år

Planlegging

Da var skoleåret i gang. Pløyer tre planleggingsdager før årets høydepunkt: ØYA!

Ikke helt sikker på hvilken prosessor jeg har innebygd. Planlegging - det å tenke stort, skaffe seg oversikt eller langt fremover - har aldri vært min sterke side, såfremt jeg ikke har kniven på strupen (som jeg hadde i fjor) Samtlige lærere setter seg ned med den største selvfølgelighet og lager periode- og årsplaner i allerede ferdig utformede skjema. Jeg prøver å løsrive meg fra "loopen" (dagbladet.no, VgNett, ikstart.no, aftenposten.no, twitter, kampanje.no, dagbladet.no osv...) En svakhet med karakteren min det der kjenner jeg. Ikke nok med det: i dag kom det frem at jeg ikke hadde oppdaget at det var planleggingsdag i barnehagen i morgen og fredag. Masse hasteorganisering av Ingrid for å redde oss inn (En stor takk til familien Hirsch Steffens og svigers). Jeg virrer rundt som en forskremt høne, vet det er ettellerannet jeg har glemt, inntil jeg ikke orker å tenke på det mer, fortrenger, tenker "ja ja". I det alt hadde ordnet seg, glemte jeg regntøyet når jeg hentet i barnehagen (enda en takk til familien Hirsch Steffens).

Nottov har passert nok et utviklingsstadium. Her i går måtte han presisere for en jente i barnehagen at han gjerne kunne leke med henne, "men da må du vite at det er Guro som er kjæresten min altså!".

Vi var også på fiskemiddag hos Randi og Mats. Mats refererte til en rapport han hadde lest om "store tall". Alle økonomiaviser snakker om USAs gigantiske utenlandsgjeld, men innbyggertall tatt i betraktning, er det bare 70 000 per stk. Island har 2,5 million per stk! Helga og Lovine bygde forøvrig hytte under glassbordet.

Overbelasta fjær

Ferien har passert det stadiet hvor det fantes planer, hvor man gledet seg til noe. Begynner på jobb igjen til onsdag, og dagene styres impulsivt av eget (og spesielt barnas) forgodtbefinnende. Det gjør forsåvidt barneoppdragelsen også for tiden. Unga forlanger, og vi prøver å imøtekomme kravene. Minste motstands vei. I dag var vi inne på et slags hoppeloppeland ved Hunderfossen i tre timer i skinnende fint vær. Unga underholdt og aktiviserte seg selv mens vi kunne lese avisen, sjekke nettet, spise vaffel, sladre osv...

Apropos: Vi har kjøpt DS (se bilde) til Nottov. Passiviserende leker har definitivt sine fordeler, men det følger alltid et snev av dårlig samvittighet attåt. Brød og sirkus. Ser jeg her første kime til en fjortenåring som sitter 12 timer til dagen foran War of Warcraft? Var dette en tabbe i forhold til ambisjonen om å få en sønn som skulle realisere mine drømmer (fast på laget til Start, statsråd eller rockegitarist)? Det verste er at han i løpet av all for kort tid har blitt dritgod! Han begynner allerede å snakke i engelske begreper jeg ikke forstår før han forklarer meg dem.


Det hører med til historien at det ble en veldig hyggelig dag med lek og morro med familien Hirsch Steffens og Nottovs bestbuddie Gabriel. Alt endte i kollektiv trampoline med alt det innebar av løse tenner, knuste kne, kakk i hodet og nuss på ryggen (!). Naboen på verandaen er sikkert gæærn av squeeeke-lyden fra overbelasta fjær.

Skal også forsøke å redde æren i forhold til listen over sommerens planlagte gjøremål, som jeg satte i juni . Har to dager på meg til å fikse skapet på badet, fikse bilen, male flekkene, tette sprekkene...for ikke å snakke om alle telefonene og regningene.

Å spise kremtopper mens man blogger anbefales ikke. Kremtopper anbefales ikke i det hele tatt. Pass til enhver tid på å ha noe som frister mer enn kremtopper i kjøleskapet så du ikke fristes til å spise kremtopper. En stk kremtopp er godt, tre stk = Delfiakake-experience!

Dagens musikalske vink: Originalen av "Hard to Handle" som Black Crowes gjorde stort - eller som gjorde Black Crowes store.

Fantefølget

Nok en aktiv dag for den aktive familien. Sliter veldig med MAGEN (!?) for tiden. Har hatt problemer med ryggen siden jeg var tolv år. Når det endelig kommer en fransk helbredende osteopathånd finner smerten et annet sted å slå seg til (har enda ikke tenkt hypokondertanken, selv om Ingrids blikk skriker dette hver dag jeg nevner alle mine "problemer"). Men fakta... Straks jeg gjør en bevegelse trer alle forsvarsmekanismer i magen til, og ender opp med krampe rundt lunsjtider. Det står mellom pilates, yoga eller en jordomseiling på egenhånd.

Hyttetrenden: Har tilbrakt ferien hos en lang rekke venner og familie gjennom hele ferie. Pakke inn og pakke ut av Passat. Tror rett og slett vi også må slenge oss på hyttetrenden for ikke å slite ut oss selv og våre nærmeste. "Her kommer hele det bråkete fantefølget i dieselvogna. Ja, ja...de drar i morra". Tanken er en hytte nær Oslo og hav...Denne er akkurat slik vi vil ha det!

I dag har vi vært på besøk på hytten (ja, akkurat) til Alex og Anne Camilla på Sjusjøen. Utrolig hyggelig og veldig praktisk med venner som legger ferien til vårt nærmiljø. Jeg kjørte Ingrid på jobb på morraen i dag fra hytten, og var tilbake før unga hadde stått opp. Alex trodde jeg kom rett fra senga. Nottov og Mats er bestbuddies og brukte gårsdagen til å spille rollespill i hytte-hytten, samle på vann i plastposer samt prøve å leke i fred for Helga som på ingen måte finner seg i å bli utestengt på denne måten. Helga tassa rundt på strømpebukselesten - en tørr fot, en våt fot (se bilde). I tillegg driv Helga å lekte med svart tape som hun limte foran øya sine. Veien var kort til blindebukk. Mats og Nottov sovnet utrolig nok i samme seng uten kakling. I dag har vi vært å hilst på Magda i bommen, hvor vi kjøpte is og hilste på kaniner, hunder og høns og ikke minst lekt orangutang i Sjusjøens svar på Bonzai-tre . Mats er i sitt ess når han får levd seg inn i dyreroller. Nottov slengte seg med i "aperopet "uh uh uh uh", men fikk høre av Mats at det var feil. Det skal være "uh oh oh".

Kvelden ble fullbyrdet med marinert kongekjøtt på familien Hernes terrasse og et høyst påkrevd bad på unga. Fikk for første gang et gjennombrudd med shamponering av Helgas hår! Tidligere har hun hylt høyr hver gang det kommer vann ut av dusjhodet. i dag insisterte hun på at hun var blitt gammel nok. Med tanke på Helgas kosing av hår med fettete fingre er dette en stor lettelse.

I morgen skal badet omsider fullbyrdes med et nytt skap fra Maxbo (måtte alle guder være med meg). Kyrre kommer dessuten
på besøk, og Nottov er helt i skyene!

Har fått veldig fot for den siste plata til Manic Street Preachers og spesielt låten "Marlon JD". Begynner kjedelig, men et fantastisk luftig refreng skyter gåsehud.

Osv...

Akkurat i det ferien var i ferd med å ebbe ut, kom Mad Men og tok all bloggetid. Har nettopp sett 4 episoder sammenhengende og kunne godt tenkt meg å sittet 24 timer til. Karske karer og kyske kjeis...helt poengløst å gå på kino nå som man kan sitte hjemme foran 40 tommer med en film som varer i 6 sesonger. Ingen heseblesende dramaturgi man skal presses gjennom på to timer.

Ellers er øya like om hjørnet og jeg gjelder meg som et barn. Er likevel litt i stuss over responesen fra resten av mine "rockesjelsfrender"!! Er stort sett bare meg som har kjøpt billett (fredag og lørdag), og flere snakker om "bare å ta èn dag" eller "det dukker sikkert opp en billett...". Føles som å komme tilbake fra sommerferie og endelig ha DEN hippe Ball-genseren som alle andre har, bare for å høre at Ball plutselig er helt ut. Sånn...gå rett på finn.no og skaff dere billetter nå...:-)

Ble ellers bortskjemt i Gausdal i helgen. Ikke lett å stå opp til sine plikter når unga løper rett inn til besteforeldre om morraen, som i tillegg sier "vi tar dem".... Tok også en tur til hytten Tuva i Espedalen og fisket oter. Null fisk og Start tapte 8-1 mot Molde. Men men, da har jeg litt hell og lykke til gode. Kunne vært litt mer heldig med været. Etter at jeg rygget ned takrenna her i vinter, høres det ut som om det er masse rumenere som rasker rundt husene her pga all dryppingen i singelen. Helga rendyrker sin prinsessestil og nekter å gå i annet enn rosa strutte-kjoler, selv om den er full av yoghurt, majo og ketchup.

Nottov har mer tatt skrittet over i singer/songwriter-stilen. En litt liten Bob Dylan som skriker "i was made for loving you baby".