Omsider nyttår

Bloggen har stått litt i stampe pga en lang rekke bilder som skulle vært inne og kommentert...og det tar tid. Klassisk: Ting som står på vent korker alle andre gjøremål.

Vel vel. Referater fra nyttårsftan bør jeg jo hvert fall omsider få på trykk. Grenan-Grimstad-Mansion var til bristepunktet stuet fullt av barn/voksne-vrimmel. 26 stk... Fantastisk gøy!













Det hele startet med pepperkakehusknus (som det skulle bli mye av utover oppholdet...). Helga hadde allerede vært gjennom jentenes leker og valgt seg ut en gull-tryllehatt og rosa silkehansker. Nottov som hadde gledet seg i ukesvis var så høyt og lavt at slips og skjorte ble skrelt av. Det at to etasjer er viktig kan ikke poengteres nok! Generetasjer! Unga oppe - voksne nede. I det unga begynner å tyte ned trappen pga konflikter, gråt, sult eller voksenkontaktbehov er det bare å dra i gang hatteleken...



















Hatteleken
...som i utgangspunktet er et risikoprosjekt, siden førstemann som regel begynner å grine. derfor er det tung voksen-juksing slik at de allerede mest såre unga ikke sitter der uten hatt når musikken stopper. Av en eller annen grunn hadde jeg kanskje ikke oppfattet dette, siden jeg var med i leken helt til semifinalen sammen med tre andre treåringer, mens jeg hørte snurt hulking rundt om. Bra å sitte der helt dum med gull-hatt med masse unger med hatske blikk festet på seg. Uansett vant jeg ikke, uten at jeg ble veldig sur av den grunn.























Rakettanarki
Totalt anarki på sove- og sukkerrutiner. Det samme på stjerneskudd. Iveren på stjerneskudd stod ikke i stil til kulden ute, og ikke minst beholdningen av klær, Har først Helga blitt hekta på noe finner ikke hun seg i tåpelige unnskyldninger som at man "fryser" eller "vil inn". Birger hadde heldigvis ikke fått med seg nedrustningsavtalen og stilte opp med såpass tøffe batterier at røde kors strengt tatt burde vært til stede. Ansvar var likevel inne i bilde. Han hadde kjøpt rakettbriller og egen rakettantenningsremedier... Mindre ansvarlig ble det da vi ikke fant lunten og måtte rive av papiret hvor det var 40 lunter å velge mellom.


























Helga fant tonen med Simon og Leo! De hadde sin egen lille smukke-gathering, først i stua, deretter i felles seng, deretter i søvn.




























Barne-tapas
Dagen etter var vi på fantastiske barne-tapas hos Nils Petter med gjengen og gjengbarn. Nils Petter overgikk som vanlig seg selv med mangfold i mat og aktiviteter og Spotify klar med meditation-themes for å døyve støyen. I tillegg hadde han en lek, hvor unga måtte gå på sjokoladejakt i sokker. Vi måtte jo også her ta en runde hatteleken . Og jo! Nottov klarte å finne frem til sin favorittlåt "I Was Made For Loving You Baby" på Spotify...Helt på egen hånd! uten å kunne lese! Kjenner en snodig stolthet bruse...


En veldig snodig setting, når jeg tenker på det. Gjengen som tradisjonelt har telt en seks-syv stykker var plutselig...20?...sånn virka det hvert fall. Og i tillegg i NPs 68 kvm leilighet hvor det stort sett er Øya-minner som vekkes. Etterhvert fadet det litt ut, bortsett fra Nottov og Guro som hadde funnet en trampoline på rommet til NP.


























På slutten av kvelden var det omsider tid for det dypt savnede Settlers. Spillet jeg kan spille i dagesvis i strekk, og som kan få meg til å bli hissig mot de mest sympatiske. Vi har vel egentlig en lang tradisjon for å tape for Grenan-Grimstad. Så også denne gangen, men ikke før jeg på siste trekk spolerte min kones seier på den minst gentelmann-aktige måte noensinne. Nok om det.



Til sist må jeg nok engang på min sønns vegne beklage dypt at pepperkake-katedralen ble ødelagt. Nottov hadde tilgang til så mye snop og pepperkaker han bare måtte ønske seg, men selvfølgelig begynte han som en hvilken som helst Hans og Grethe å luske rundt Nord-Europas fineste pepperkakehus, som han "absolutt absolutt ikke måtte røre!". Jeg satt med frokostbordet da plutselig Nottov kommer rundt hjørnet og kaster et kort blikk på meg med verdens tristeste øyne, totalt rådvill. Han skal til å løpe ut, men bestemmer seg for å tusle mot meg. "Kom Pappa, det har skjedd noe forferdelig...", "Hva da!?"...viser meg pepperkakehuset... "Nottov!!!!!!!!!!! Har du ødelagt pepperkakehuset!!!????"...plutselig litt hardere... "NEEEEI! Jeg bare så det i vinduet, og synes det var veldig trist, men det var ikke meg!!"...en halvtime senere... "Jaaaaa!!! Det var meg, unnskyld unnskyld!

Og til slutt en nydelig fin-fin liten svensk låt!