Nye gamle idoler

Nyvaska hus etter at vaskedamen endelig er tilbake etter altfor lang ferie i Polen. Nytt grønnsåpehjem (med et snev av rullings...). I kontrast til bilen som av en eller annen grunn stinker kattepiss. Lukter som om en brunstig hannkatt har dødd i luftingsanlegget. Fikk "vanna" lukta ut i dag med litt tomflaske-stank. Herregud, for en sigøynerfamilie....

Nottov har fått sitt første idol! Michael Jackson. Han kan bare ikke få nok. Man kan bokstavelig talt se stjerner i øynene når han drømmer seg inn videoene (spesielt "Beat it"). Kom nettopp hjem fra bursda hos Gabriel som har alle Jackson-videoene. Han og Arne stod på trammen her og rocka så hardt at halve gange ble full av singel. Under tannpussen klarte han bare ikke å stoppe å danse. Jeg bare måtte la han danse fra seg. Selv om jeg hadde indre latterkrampe av de frekke moovsa (måtte ikke le høyt og ødelegge), var han helt i sin egen verden (se video) Likevel er det en skrekkblanda fryd. Straks "Thriller"-videoen kommer må han løpe for han har innsett at mareritt ikke er noe særlig. Vi sier det er filmtriks, men konseptet filmtriks lar seg ikke lett forstå. Han har lagd seg sin egen forklaring på hvordan Michal JAckson får på seg masken: "Han bøyer seg frem veldig raskt frem og tar på huggtenner og limer hår fast i ansiktet"





Ellers skulle bloggingen ta seg opp - spesielt etter innkjøpet av iphone. Konsekvensen: Iphone spiser solnedganger som smørr. Alle pusterom som kan brukes til oppbyggelige ting og tanker går med til Iphone-lefling. Imidlertid bugner harddisken med snutter av hverdagslivet: trampoline, Osloturer, vulkaner, askespekulasjoner, forelesningskjør, eksamens-hæ? og 6årsbok. ...men det tar så inn i helsikes lang tid og laste opp på bloggen.

Twittter = Parallell offentlighet - utvidet horisont. For de som vet å benytte seg av den! Blir nok en integrert del av offentligheten som journalistikken må forholde seg til. Fy søren så mye jeg har snakket om dette siste tiden...

Men det går da stort sett bra for tiden.

Selv om jeg ynder å se på meg selv som svært så avant-garde i musikksmaken, klarer jeg ikke helt å få fot for de nye indie-greiene - Animal Collective, Yeasayer, XXX osv. Har lasta det ned og hører konsentrert og fordomsfritt...men, nei...Her er nok et klassisk tregrepsband som er skapt for å elskes. Spesielt av de litt akterutseilte. The Len Price 3 spiller 2-minutters rårocklåter rett-i-sjelen. Last ned og hør på "Under My Thumb" fra platen Pictures. Nettopp kommet ut... men enda ikke mulig å finne på You Tube. Men denne er også bra...