Frekvens

Egentlig har jeg bare lyst til å sitte hjemme i min stusselige boble og lese bøker, se på TV eller høre musikk. Men det nytter ikke. Kroppen føler seg ussel og kødder med humøret såpass at det er umulig å holde fokus. Desverre eller heldigvis må jeg ut å trene, finne balansen i endorfinene. Et lite paradoks er det jo at Birken må være over før jeg får rævva i gir. I dag gikk jeg nesten to mil på ski på underkjølt regn. Skiturfrekvensen har faktisk vært ganske høy siste måneden etter at Sibirvinden ga seg. I dag merket jeg tegn til at jeg til og med kan legge inn taktomslag når jeg møter bakker. Nesten som på 80-tallet!

Apropos frekvens: Var på foredrag med Stig i StigogStein (reklameselskap...ish), som satte humør og litt sinne i kok på jobben. Fantastisk fyr - en slags Thomas Gjertsen i lektor-innpakning - som underholdt med historier som mer og mer mistet substansen/poenget med foredraget av syne etterhvert som han merket han hadde mest suksess som stand-up komiker. Et poeng var likevel knyttet til "frekvens"...men har helt glemt budskapet. Morsomt var det lell når han fortalte om en familie som havnet i uløkka med firlinger. Eneste måten å rekke barnehage og jobb var å legge ungene fullt påkledd slik at de bare kunne ta på lua og sherocksa på morgenen. Dette sparte de to timer på.

Men! Det har vært påske som ble tilbrakt på Lonhaugen med desembervinter og ubegrenset tilgang til sjokolade og kryssord. Når Helga virkelig koser seg må hun ta av seg sokkene og gni noe ull-aktig mellom tærne. Forsåvidt greit nok hjemme, men forkjølelsesfaren stiger skremmende på vidda. Helga var i perlehumør fra vi ankom til vi dro og har nok etterlatt tå-avtrykk på det aller meste av interiøret. På bildet under fant hun en kosekrok oppunder taket oppå et skap. I tillegg digger hun turen de 100 meterne opp til utedoen (siden hun er den eneste som er lett nok til å flyte oppå snøen), selv om hun var skeptisk til hullet.Hvert jvarter måtte en av oss legge fra seg kryssordet og geleide den ekspedisjon-ivrige. Nottov var pjusk å begynte å hoste-spy straks han fikk på seg skia.Han var veldig fascinert over prosessen frem til drikkevann: Hente mye snø = lite vann som må kokes for deretter avkjøles før det kan drikkes med en smak av natur.

Fortsatt ikke lei av ansikts-bytte-programmet på Iphonen (Iswap) heller.



























Påsken ble avsluttet hos snille familien Hirsch Steffens som redda oss fra et tomt kjøleskap. I tillegg, en tur til Sjusjøen med familien Hattestad. Nottov har blitt en racer på slalåmski og klarer seg nesten selv. Tiden var moden for Helgas første føling med carving (om det lar seg gjøre å få carv inn i ski som er 50 cm lange). De første turene måtte jeg bære henne på skuldra opp hele barnebakken før jeg slapp henne utfor. De første turene falt hun hver tredje meter, men etter at jeg hadde bært henne opp fem ganger, klarte hun faktisk å stå tretti (se video).



Etterhvert fant vi ut at det går an å leie seler som lar oss kontrollere hele skikjøringen. Det bar rett i stolheisen, og siden jeg "uheldigvis" hadde snøbrett slapp jeg unna med ansvaret for Iphonefilming.







I begynnelsen var det bare gøy, men tror rett og slett unga ble dritslitne. På slutten av turen var Helga så kjørt at det bare var skriking om smukk.




Ellers lider jeg av for lite musikk for tiden. Har likevel rukket å bli HELT frelst på den siste til Susanne Sundfør. Stor kunst fra en av de beste stemmene noensinne...også bare noen å tjue år. Hitten "The Brohel" er fin nok, men på ingen måter den beste låten. "Lullaby" er fløyel fra engler. Den andre platen jeg har fordypet meg i er av Broken Bell, som består av vokalisten i The Shins samt Danger Mouse (som ga ut The Grey Album hvor han mikset sammen Beatles "white Album" og Jay Zs "Black Album" - altså en kreativ fyr med...frekvens!)