Lærepenger

For 14 år siden var jeg assistent på en eksamensfilm for en registudent på den tradisjonsrike ostehøvelfabrikken Thor Bjørklund & Sønner på Lillehammer. Ostehøvelen ble patentert i 1925 av Bjørklund etter han så seg lei av at osten til stadighet ble ødelagt når han skar med kniv. Jeg og Torgrim surret rundt fabrikkmaskineriet med kamerat i dagesvis for å filme produksjonen av ostehøvler, litt som mekanisk ballett i blinkende stål, lettere inspirert av den surrealistisk filmen "Ballett Mecanique" av Ferdinand Leger fra 1924.








Må si det var med et visst vemod jeg hørte at fabrikken hadde gått konkurs i fjor. Her snakker vi om merkevare med tradisjoner. Hvorfor har ingen selskap som kan traktere hipp skandinavisk design kjøpt seg inn og pimpet disse ostehøvellevningene til moderne stilstandard? I dag leste jeg endelig at fabrikken var reddet! Ikke at jeg har noe som helst i mot attføringsbedrifter, men må si jeg ble litt skuffet når jeg så at det ikke var slicke, tynne, bustete, bebrillede, godluktende, tredagersskjegg, dresskledde designere med firmanavn som "Snøhetta", "Prytz", "Maputo" eller for den saks skyld "Brekkjern" eller "Kalaznikov" som overtok denne nasjonale stilskatten. Strengt tatt burde hele fabrikken vært flyttet som museum til Bygdøy...vegg-i-vegg med Kon-Tiki!

Det er veldig tydelig for tiden at Nottov står på terskelen til å forstå store ting. Det er mer vilje enn eureka enda, men dette med kjærlighet er noe han også vil ta del i. Ekteskapet er allerede arrangert og den utkårede er Guro fra Oslo. De har lenge bedrevet brevveksling. I dag når jeg hentet han i barnehagen, drev han å småflørtet litt med "småjentene" i Helgas avdeling. Jentene stod i kø for å bli bært på ryggen av han. Men hver gang han løftet måtte han forsikre dem om at "det er Guro jeg skal gifte meg med altså!". Redelig fyr. Viktig å ikke gi falske forhåpninger.

For to dager siden fikk han forrige brev av Guro, så i dag var det på tide å svare. Det går for det meste i tegninger av bryllup og diverse dyr, men etterhvert som han har lært seg bokstavene har det kommet til litt ord, selv om det enda ikke går helt av seg selv. I dag ble han riv ruskende gæren nå han ikke klarte å skrive "Jeg elsker deg", og der stod vi... varme om hjertet.

I helgen introduserte vi også ukepenger som konsept. I helgekaoset, mellom gode perioder hvor vi lovet han penger og kjefteperioder hvor vi truet med å trekke disse pengene tilbake, har det åpenbart skjedd en misforståelse. Ved middagsbordet i dag spurte han "når skal jeg få lærepenger!? Dere har lovet meg de lenge!".

Ellers så går hverdagene til ymse leker i det lille strekket mellom Barnehage og Barne-TV. Tampen brenner, gjemsel... og i dag, redde-barn-som-gjemmer-seg-på-toppen-av-et-skap-så-ikke-trollet-tar-dem. Vi fikk oss også en liten tur på snowboard i helgen før regnet klasket ned og dekket hele Lillehammer i slush. Må også kommenteres at svigerfar har ryddet unna Ingrids snurrepipperier som (desverre) har havnet her i vår minimalistiske rekkehus og ødelagt alle mine drømmer om et minimalistisk hjem. Nå sist: UGLER, liksom!












At folk fra Innlandet er litt innadvendte er det kanskje noe i. Ikke så mange Ari Behn i dusinet. Krakken på dette bildet fra Skåbu er i så måte skreddersydd for folkeferdets sosiale tøffhet . Veldig praktiske siden det er plass til veldig mange og man slipper å se hverandre i øynene. "Det motsatte av sosialt", som Morten på jobben sa...eller det motsatte av Pigalle, for de som har opplevd sittebåsene der.