Tenkte bare å ta litt tak i dette svært relevante poenget.
Hva om man ikke hadde sett tendenser til oppvoksning? Hvordan ville en slik tur sett ut da?
Svaret kan man finne i - etter min mening - årets beste film ”de ufrivillige”.
Folk som har sett den kan slutte å lese her. For dere andre, tenker jeg da på den nest beste av de fem hverdagslige situasjonene de vanlige menneskene i filmen havner oppi.
Det handler om 30+ gjengens hyttetur som forløper akkurat slik som den gjorde for 10 år siden da ingen hadde huslån eller hadde hørt om Steltonkanne.
Det ender selvsagt med grining og at en av turdeltagerne gråtende ringer til samboeren sin klokken 4 på natten for at hun skal kjøre de tre timene fra Stockholm for komme å hente ham. Når hun så kommer , har han ombestemt seg og vil ikke dra hjem likevel.
Er det så noe poeng til denne filmreferansen?
Nja. Egentlig bare at det fort kan bli litt patetisk å late som tiden har stått helt stille (dessuten var det stengt på after-ski og de andre nattklubbene så tidlig på sesongen i Trysil).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar