Foreldreheroin

Endelig i mål for dagen. Hele kroppen skriker etter å sette på TV`en og synke ned i kop. Men har bestemt meg for å holde gårdagens forsett om å styre unna. TV suger all energi, tvinger meg over på auto og lurer meg til å sitte oppe altfor lenge, inntil det er for sent å få nok søvn til å holde koken neste dag.

Har hatt besøk av verdens hyggeligste og snille jente - Guro - som er like gammel som Nottov og som Nottov ikke kan få nok av! "Du er kjæresten min, er du ikke?", gjentar Nottov om og om igjen, mens Guro nikker og ser en annen vei. Nottov gjør alt for å imponere. I dag har han kjørt madrass i trappen med Guro "sittende bakpå", skrenset snowboard foran akebrettet hun satt i, sittet foran i bilen (det er VELDIG tøft) og tegnet amorøse tegninger til henne. Helga føler seg forsømt og kommer opp hvert femte minutt gråtende for å klage på behandlingen.

Ingrid har ligget spysjuk i hele dag. Det deiligste med slike dager er at man bare kan la alt flyte. Ungene har rasert hele boden, det ligger fullt av madrasser, dyner og puter i trappen, lego dekker stuegulvet, noen har hatt det gøy med dopapir på doen, Helga har skiftet klær ti ganger - som forklarer badets tilstand, rester fra frokosten står fortsatt på bordet, det er tusjet store streker i sofaen og INGEN tusjer ligger i sine beholdere. Når vi dro til Nordseter for å møte Guro-familie ble tilstanden her fortrengt. Den tid den sorg... Ingrid sov fortsatt da vi dro.


Vi har hatt det dritgøy! Først cafetur med boller og kakao, ake og snowboardkjøring i ekte kuldepudder. far-mor-og-barn-rollespill (jeg var ikke med) og ikke minst Taco-heaven! Det å komme utslitt, mett og doven tilbake til dette huset kan sammenlignes med å komme hjem til et hus som nettopp har blitt plyndret... av tyfoner. Når i tillegg Ingrid FORTSATT SOV, og ungene skriker "svingen, svingen, svingen!!" (Jul i Svingen - noe jeg hadde lovet de skulle få se i opptak på PC`en før de la seg), hadde jeg bare lyst til å løpe inn til Ingrid å skrike "kom deg opp førkje! det derre sykdomsgreiene dine er bare spill for galleriet!". Når jeg ser blikket og hører pusten hennes skjønner jeg at dette er fåfengt. Etter å ha vært tre kvarter i kjelleren og presset ut det siste av krefter, ser det endelig greit ut her. Kan skjønne poenget med Subutex og Metadon for heroinister som har gått lenge "på kjøret". Men har kanskje enda mer forståelse for at foreldre som er "på kjøret" burde kunne komme til sykehuset for å få sin rettmessige daglige dose "foreldreheroin". Statlig bevilget og tolerert, beregnet for de mest trengende. Nødhjelp. Hjelp!

Spiser sushi nå som har gått ut på dato og lukter surt. Men av ren helgesymbolikk tvinger jeg det i meg. JEG SKAL KOSE MEG MED SUSHI I HELGEN! Fytte katta, den makien smakte tran...uææ. Ja ja, i morra er det min tur til å ligge spysjuk. Hørte her om dagen at sushi var litt 2003. Er vel et tegn på at jeg er fra bygda. I det sushi-restaurantene begynner å gå konkurs i Oslo, begynner jeg virkelig å få øynene/ganen opp for det.

Om tre dager er det like fullt jul, i morgen kommer mine foreldre og om 1 måned er det tur til alpene. Viktig med riktig perspektiv før jeg unner meg litt TV mot slutten av kvelden. Mens jeg i gamle dager hadde intens og konstant julestemning fra første luke i kalenderen, er det kanskje litt symptomatisk på tingenes tilstand at første gang jeg fikk julestemning i år var når jeg i går så denne traileren utenfor kjøpesenteret...