mandag 5. oktober 2009

God fyr i jorda

Da var høstferien ferdig. Ti uker til juleferie. Kom tilbake fra Treungen i går sikkert 5 kilo tyngre etter for mye god mat. All mat er stor i Treungen. Brødet er ultragrovt, ubegrensa med potetsalat, konfekten er dobbel-dekker og middagen har Bestemor Duck proporsjoner . Kanskje det er noe med hagen hjemme? Etter gulrøttene å dømme er det god fyr i jorda. Foreldra tok opp et helt skrekk-kabinett av megagulrøtter med tentakler:

Break Dance......................................................................................Elefant













Dorthe Skappel......................................................................Kamasutra













Angelina Jolie
.................................. Angelina Jolie tissatrengt













Danny DeVito.........................................Danny DeVito Tissatrengt















Det å reise 40 mil med unger kan by på problemer om man ikke er forberedt. Jeg var ikke forberedt. Men det å strø godteri - og forhåpninger om godteri - jevnt ut over hele turen, er en god strategi: Fem meter lang Hubba Bubba i Seljord, 15 cm for annenhver mil. En ekstrabonus 15 cm med tyggis om man vinner bil-leken frem til rundkjøringen i Notodden (det ble uavgjort og alle fikk sine ekstra cm). Ødd og sangen "Mor" og "Frøken Frantsen" sammenhengende fra Kongsberg til Hokksund. Liten stopp for tissing og halspastiller. Ny halspastill for HVER mil (hyppigheten skrus opp proporsjonalt med rastløsheten). Seriøs stopp i skogen utenfor godset i Hønefoss. Peanøttsmør og avreagerende leker. Pølse på Gran...og deretter, eksplosjon i rastløshet og drit-lei-het, skriking og febrilske forslag til nye bil-leker helt til Bjørns Kro. "Hei, jeg kjenner meg igjen!!!!", og Helga begynte å gråte av lettelse.


Helga har heldigvis det samme gode sovehjertet som meg. Mest fascinerende er likevel evnen til å sovne hvor som helst. Hun sovner ikke på sofaen, mye gjerne heller oppå ryggstøtten til sofaen.































Har også oppdaget et virkelig stort band, 5 år etter de ble oppløst. Bandet 22-20s slo seg opp på rå, skitten, engelsk og ungdommelig blues...som etterhvert egentlig ikke fremstod som blues. Noe som falt den geniale frontmannen Martin ettellerannet såpass tungt for hjertet at han måtte legge bandet ned når det var på toppen av sin karriere. Dette er helt kanon! Til slutt kommer dagens musikkspørsmål: Hvilken film er denne låten på soundtracket til?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar