Gjesteblogg: Nils Petter

Gutteturer sett med nye briller: Nils Petter rapporterer fra Trysil

Med bagasjen full av reseptbelagt dop og kakerester fra nettopp runda 37, var jeg en lykkelig ryggpasient som ble plukket opp i Gamlebyen av Dias og Hanse sju minutter før et angivelig skjema fredag ettermiddag. Endelig var det dags for gutteturen til Trysil, som var nøye planlagt siden Øyafestivalen. I hvert fall så nøye som disse gutta evner å planlegge. Denne gangen klarte vi nesten alle sammen å planlegge samme helg. Bare Alex ble sittende igjen i byen med unger på Tamiflu og frua på juleshopping i Praha.

Selv om den innsparte tiden ble tapt i køen på vei ut av Gamlebyen til E6, var den stigende stemningen i bilen (etterfulgt av pappvin på hytta) som endorfiner på en smertefull korsrygg. Det skulle gå to dager før ryggen igjen ba om smertestillende medikamenter. Som alle gutteturer med respekt for seg sjøl, startet også denne med en diskusjon av lagersalg og nyervervelser til garderoben. Dette temaet var utdiskutert før vi hadde passert Gardermoen.

Salve, som kanskje er den av oss som er født med aller minst planleggingshåndbagasje, var på Elverum over en time før resten av gjengen. Han fikk dermed rikelig med tid til en ettermiddagslur i bilen utenfor Elgstua. Eller er han i en liga over oss når det kommer til planlegging? Legger han inn en time med hvile og rekerasjon, for å kunne gi bånn gass fra start fra første telys og opptenningsbrikett.

Da vi endelig ankom den fete treromsen i Fageråsen, med lang avstand til kollektivtrafikk og øvrige fasiliteter, brukte vi omtrent en time på å kjenne på om vi skulle fyre eller ikke. Noe vi selvsagt skulle. I mellomtiden tente vi stearinlys for å pleas’e Ranja (dama til Dias). Og det er sant som dem sier, ett telys og du er hekta. Resten av helga ble aldri det samme uten levende lys.

Og akkurat som det seg hør og bør, ble fredag kveld turens det store klimaks. Gjensynet med gamle ørner og tungt forbruk av hyttebrus, fremkaller en lykkefølelse som går langt utenpå et uke gammelt hekseskudd. Det var selvsagt også på fredag kveld vi klarte å lage en helt ny hyttelek, der vi alternerte som talkshowverter og stilte de øvrige gutta overfor mer eller mindre kontroversielle problemstillinger. Som en slags pastisj på Trygdekontoret, og en en slags parodi på Skavlan. 90-tallsattityden er i det minste intakt.

Lørdag kom spriten på bordet i et forsøk på å gjenopplive den samme entusiasmen som kvelden før. Det største engasjementet kom likevel i forbindelse med nostalgiske tidsreiser tilbake til svunnen ungdom. Konklusjon ble derfor at gutta på tur kanskje bare trenger to dager: En for nye minner og en for gamle minner. Og en Ibux til bilturen ned igjen.