Nazigamlis

GD-journalistinnene puster ut med vin i sofaen etter å ha surfet høyt på den nasjonale dagsorden i flere dager. David Irving har skapt furore, men den meldte ankomsten til Lillehammer uteble etter at TV2 kjøpte opp og strupet eventuelle flere nyhetspoenger ved å plassere Holocaust-fornekteren på Tabloid. Ingrid og kollega hadde lovnader fra Irving om å smugle han inn på biblioteket i morgen for et videointervju. Scoop! Problemet var mikrofon! Jeg ofret kveldsstellet på å skru på en defekt mikrofon fra VHS-æraen. Innså raskt at verktøyet jeg har arvet fra olderfar ikke var i størrelse urmaker, og endte opp med å fikle med teskjeer, survival-utstyr og annet tommelfinger-remedier.

Irving ringte Ingrids kollega Deretter dro han hjem. Og det var vel det siste vi hørte fra han...om han ikke går i kompaniskap med Lahlum for å fabrikkere noen nazi-påstander om Håkon Lie, for eksempel. Irving eier et gods i England som han ikke har råd til å bo i. Nazipåstander har blitt et levebrød. Ærgjerrig mann som vier sitt liv til å mene det stikk motsatte av sine kollegers konklusjoner. Irvings største meritt er å ha avslørt at Hitlers dagbøker som kom frem i offentligheten på 80-tallet var falske. Dette skapte ramaskrik blant andre historikere som hadde skrevet mursteinsverk på falskt grunnlag. Irving ble hyllet som et geni for sin historiske metode. Men i stedet for å bygge videre på suksess, ble det til at Irving plutselig snudde på flisa og mente at dagbøkene var ekte, og har brukt de siste årene til å veksle mellom å hevde at Holocaust-historiene er falske, og benekte at han har hevdet dette.

I sin dagbok i 1994 skrev Irving et selvkomponert vers tilegnet sin lille datter:

I am a Baby Aryan
Not Jewish or Sectarian
I have no plans to marry an
Ape or Rastafarian.

Ellers møtte en forferdelig melding meg på skolen i dag. En elev som jeg hadde på eksamen forrige uke døde av en hjertefeil. Ingen visste helt hva man skulle gjøre. Halvparten av medieelevene har eksamen, den andre halvparten begynner i morra. Alle elevene var kledd i svart, alle gråt, likevel måtte jeg jobbe for å få ferdig eksamen. Ikke vet jeg om alle elevene kommer i morgen...

Var helt utmattet når jeg kom meg på bussen, sovnet dønn og våknet ikke før Lillehammer hvor jeg møtte Tore Slaatta som har blitt med i styret til Litteraturfestivalen som startet i dag. Ikke nok med det; møtte Pål Pedersen, gammel folkehøyskolevenn, på Strandtorget, som skulle til Otta og intervjue en homofil bonde for Jakten på kjærligheten.

Nottov og Helga var uvanlig blasse og slengte seg ned på en strandmadrass på Åhlens...

Ellers har jeg blogget til Talk Talk, og spesielt den geniale Life`s what you make it