Vært eksaminator for ni tredjeklasseelever og delt ut flere toppkarakterer.
I går tok jeg og Trygve turen til BallbergKampen. Ryggen tryglet meg om å bli værende i sofaen men inngikk et kompromiss om å bringe meg til toppen hvis jeg kjørt bil opp halvveis. Ingen problemer med oppstigningen, men på turen ned igjen ble fristelsen for stor til å legge veien om den gamle legendariske hoppbakken Balbergbakken. Norges nest største hoppbakke fra 1972 til 1992, med et verdencuprenn på samvittigheten (1984: vunnet av Pavel Ploc) - før OL gjorde skråningen glemt. I dag er Balbergbakken delvis gjengrodd lodrett morro med veltede spøkelses-stildommer-buer og et gufs av gammel galskap. Jeg får helt ærefrykt av slike naturmonstre. Vi skrenset oss nedover løse steiner på dårlige joggesko (jeg hvertfall) og kom oss ned akkompagnert av små steinras. Ikke akkurat ekstremveko på Voss, men litt høyere puls enn i sofaen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar