Real life

Sitter her gjennomsvett etter å ha sett dokumentaren Exil på NRK 2. Den handler om ungdom som kaster virkeligheten på båten og tar skrittet over i den digitale virkeligheten, og viser en "familie" på tre fra Lillehammer, hvor 13-åringen bare snakker om hvordan han kan få et friår fra skolen, mens hans 16-årige bror er på vei ut av bobla og reflekterer om hvor grusomt han hadde det i sitt friår. Et miljø totalt dedikert til World of Warcraft, dårlig holdning, skeiv øyestilling, colamager og nerdemacho-humor, men likevel veldig morsomme og veltilpassa ungdom, bortsett fra at de driter i alt. Det kryssklipes mot en parallell historie med en 36-åring som lever i et søppelhøl av en leilighet som på et morsomt, tilforlatelig og ærlig vis forklarer at spillverdenen er så mye lettere å leve i. Enkle og uskiftelige regler, og selvtillit basert på en spillfigur bygd sterk gjennom 4 år med avhengighet. I det han finner en kondom med utløpsdato 2003 i alt søppelet, rakner nerdefasaden og fortvilelsen blir synlig. Hvorfor rydde når man ikke har noen å rydde for, spør han, mens han spytter snus i et askebeger som har rent ut over gulvet. 16-åringen fra Lillehammer har fora meg med DVD`er på Mix-videoutleie siste året. I Exil filmes det mye fra måltidene med sin mor. To tenåringer med pølse i lompe og halvannenliter med cola, Mix-pose med smågodt til dessert, men koselig stemning om enn helt uten grenser. Mix kiosken gikk konkurs for to måneder siden. Ser til stadighet den ene av gutta vandrende forbi her med skateboardet under armen.

Det verste var at jeg droppet Liverpool-Chelsea 4-4 (!!!!!) til fordel for Exil. Liverpool gjør det jo bra, men jeg har aldri sett en kamp hvor de vinner. Sorry Diaz, at jeg zappet innom.

Dette blir nesten for mye av det mediagode, men har pådratt meg nok en ny mediebruk i dag. Etter Facebook og Spotify har min digitale evolusjon tatt meg videre til Twitter. Ingrid har smittet meg. Tilbrakte store deler av ARBEIDSdagen med å følge et twittenettverk hovedsakelig bestående av journalister. Konstant blinking i nederste hjørne om en eller annen elitekulturell kommentatorjournalist som er første mann ute med å melde en hendelse. Dette nettverket er helt tilforlatelig infiltrert av Petter Stordalen uten at dette ser ut til å bekymre nettverket. Twitterdebatten i dag dreide seg om Røkke og Aker Solutions, og Stordalen strødde om seg med "kul kommentar! xxx", "veldig bra skrevet!, xxx! til kredjournalistene. Er det ikke litt ubehagelig å ha en vandrende tabloid overskrift på samme siden av bordet? Innenfor veggene i den samme virtuelle redaksjonelle klubbhuset? Puhhh, nok om medier. Er snart et poeng å lage dokumentar om meg også. Dokumentarfilmen PC-JÆVLER "Dokumentaren handler om en tdligere far, lærer, samfunnsstøtte som det rakner for og stenger seg inne på badet hvor han lever ut sitt liv via labtoppen og bøttevis med sosiale nettforum" .

In real life har vi endelig fått tatt i bruk bakhagen og heretter er det middager i det fri som gjelder. Platen jeg arvet fra Eierskapstilsynet har endelig fått sin funksjon - steiking av fiskekaker.

Ellers ga Twitter meg innsikt i at Ryan Adams (ikke Bryan) har slått seg på coutntry-black-metal med bandet Werewolph