Stappmett

Konstant tilstand av stappmett. Ga meg i kast med tre komper i dag men møtte veggen etter 2,5. Etter det har jeg slitt med å puste. Stapper likevel i meg sjokolade og konfektkaker som en fjortis.

Ankom Treungen for to dager siden. Halve familien her: Ragnhild m/unger og Arild og Maria. Veldig stas, men Nottov savner John Olav og påpeker det hele tiden. Han føler seg lurt. Heldigvis fikk han en drømmedag med Max og Victoria i går, når Christina tok turen med unger fra Drangedal. Helga (og vi) fikk den sedvanlig beholdningen barneklær fra Victoria. Tuller ikke, vi har fått 16 svarte sekker med klær og stæsj fra Max og Victoria og har en garderobe på størrelse med Jan Thomas. Helga har ikke helt vokst seg til, så går og snubler i altfor store pysjamaser. Nottov synes det er viktigere at Helga ikke får gleden av alle klærne alene, og svelger da heller at han lyser opp rosa i skiløypene.

Vi fant en perfekt hylle i en fjellknabb men glemte å sjekke vinden før bålet ble plassert. Klær, hår, bil, skjegg...til og med Nottovs ånde lukter bål.

Ellers er vi igang med påskekrimmen Englebarn. Slakta av VG (terningkast 2), men har fått den deilige skrekkblanda fryd-kriblingen. Appelsiner, kvikklunsj og skiturer på dagtid - Blod, okkultisme og skalpeller på kveldstid. Det er påskens budskap.

Sov til 10:00 på morraen, i tillegg til en spontan kompe-lur, med innlagt promping, i stresslessen foran Dora på barne-TV. Er med andre ord i form til å sjekke ut den nye platen til The Doves på Spotify utover natten. Falt veldig for bandet i 2005, men hadde glemt de inntil de fikk kjempeanmeldelse i Dagbladet i dag.