Sentimental verdi

Gausdalshelg med Ødd Nordstoga-konsert på fredag og elleville Svatsum-dågår på lørdag. Selvfølgelig måtte vi være så verdensvante urbane at vi roa oss ned i sofaen med vin og mat, og anså det som helt utenkelig at Ødd-konserten skulle begynne FØR kl 22... sånn som på Rockefeller liksom. Gerd masa at vi måtte ringe Kristian. Jeg ringte kvart over 8: "Han har bare spilt to låter, så fort dere ned!". Ødd er virkelig proff og utadvent til Vest-tele å være. Må innrømme jeg blir litt sentimental nå jeg føler røttene røske og rocke i låter som "mor" og "Frøken Frantsen". Ingenting kan måle seg med Vest-Telemarksk ny-norsk.

Fredag ble en merkedag også på en annen måte. For første gang i mitt liv kastet jeg CD`er i søpla!! Et lager av kopierte CD`er (Slipknot, Gåte, noe country jeg prøvde å lære meg å like +++) fant ikke sin plass i rekkehuset...men skal si det fikk meg til å tenke. Jeg følte ingen som helt avsky for meg selv! Spotify her gjort enhver platesamling unødvendig - dersom man ser bort fra den sentimentale verdien (jeg har enda ikke begynt å kaste LP`er selv om det nok er der jeg skulle begynt). På en måte er det skikkelig deilig. Litt som en aksjemegler som plutselig flytter til India og blir Hinduist. Er veldig spent på hva fremtiden vil bringe innenfor musikkmarkedet. Nettavis endret hele avismarkedet. Nyheter var ikke lenger en "pakke" innenfor første og siste side. Ingen deadline, bare en strøm av informasjon/opplysninger og en kamp hos journalistene om å være først ute. Burde ikke artister også tenke slik? Slippe låten på Itunes/Spotify straks den er ferdig - slippe å tenke på hvordan CD`en skal "pakkes" sammen? Man slipper også at andre artister rapper låten før den kommer ut, før bandet blir oppløst, før trommisen blir kvelt av sitt eget oppkast eller at rytmegitaristen flytter til Lillehammer. Man holder seg også aktuell i en mye lengre periode! Mye mer oppmerkomhet om hver låt. En ny låt f eks hver måned gjør at man kommer med noe nytt, før den forrige bølgen har lagt seg. Mer for avisene å skrive om og hyppigere besøk hos Skavlan.

I dag karra vi hele familien til toppen på Nessa-Trona! Nottov har blitt en spreking, og Helga lar seg overtale om hun får tilstrekkelig doser skryt (og jeg bærer henne på ryggen 90% av veien). Vi snakker ca 4 km bratt oppover. Ingrid feira bestigningen med YMCA på en kampestein, Helga furtet etter et uhell i buksa (se bilde). Noen som husker filmen American Beauty og "plastikkpose"-scenen i filmen? Vi hadde en tilsvarende opplevelse på toppen. Det kom et vindkast og reiv Maryland Coockies-plastikken ut av henda på Nottov og kastet den ut over kanten. den fortsatte i et minutt med å kretse i sirkel over oss. I Charlie Chaplin-stil kastet vi oss etter den i den var i ferd med å lande, men bommet alltid akkurat, helt til den plutselig kræsjet rett inn i meg i det jeg ikke fulgte med.