Godsakene under blenderpropellen

Da var jeg i gang med medievitenskapboken åpen, powerpointen, og kravet om to nye undervisningsopplegg til i morra... mens Ingrid spiller atmosfærisk musikk fra Spotify. Ingrid har blitt en disippel hun også, og slår på Spotify - til og med FØR hun ringer jentene....Der kommer visst Eidsvåg: "Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg, du må leva det sjøl"

Er skikkelig, ordentlig, uutholdelig MadMenstruell kjenner jeg og vurderer å bevege meg ut på "de skrå nedlastingsbredder", som Harald kaller det, på jakt etter premieren på sesong 3. Har vært noen deilige uker: Legge ungene, for deretter å sige inn Don Drapers verden. Vet ikke om det er det behagelige hierarkiet i serien - menn styrer showet, kvinner er sekretærer - eller om det er det uskyldige med serien. Alle gjør skammelige ting, men hvor farlig kan det bli? Det er liksom 60-tallet. Bare så det er sagt. Mad Men er ikke nødvendigvis mannsjåvinistisk! Serien har beveget seg såpass langt frem i historien at kvinnefrigjøring har blitt et tema, og da spesielt gjennom rollen til Peggy (se bilde) som gjør karriere.

Ellers har vi hatt besøk av familien Søreng Hernes på fisk og smoothie. Helga åpnet forøvrig kvinnesak mot meg etter at smoothiefordelingen ubevisst gikk i favør av gutta. Hun var dypt ulykkelig helt til jeg spesiallagde et sugerør som ga henne mulighet til å nå ned til de resterende godsakene, under propellen i blenderen. Hun stod på benken og sugde i andakt i timesvis.

Ellers har jeg funnet ut hvilken gitarist som lagde den fenomenale coverlåten av Massive Attacks. Jose Gonzales er den gjenoppståtte Nick Drake! Derfor tar jeg med en låt av originalen også...