Gratisprinsippet

Gikk på vekten for første gang på lenge. 3 kilo mer enn vanlig og tror ikke det er muskler gitt. En av medieklassene jeg er lærer for selger kaker for å finansiere Afrika-tur. Gratisprinsippet er en ny regel i skolesammenheng som sier at ingen elever skal betale for reiser i regi av skolen. Problemet er at skolene selv ikke kan "se seg råd til" å betale elevturer. Dermed; ingen sosiale skoleturer? Neida, den som kommer med løsningen på dette hølet-i-huet, er genialt nok en sjokoladefabrikk fra Fredrikstad (selv om jeg har problemer med å kalle folk fra Fredrikstad geniale). Elevene kan kjøpe kreftfremkallende kaker, kjeks og sjokolade fra dem, og selge kakene vider for tre ganger så mye. Elevene gidder ikke selv å selge, men tar pakkene med hjem til foreldrene som betaler for alt mot at det får kaste alt det kreftfremkallende snopet (som er bannlyst av Mattilsynet i Sierra Leone). Vips! Turen er betalt av foreldrene, noe som er forbudt om man altså ikke går veien om snopmetoden. Skal tro hvem som står som eiere av sjokoladefabrikken? Helga Hjetland, Bård Vegar Solhjell, Trond Giske, Gudmund Hærnes? Noen driftige elever har dessuten satt en kasse med sjokolade inn på kontoret til medielærerne. I mens blir navlen min stadig vanskeligere å skue.

Ellers har jeg og ungene vært på årets første sykkeltur, mens Ingrid var på Birkebeinersalg på sportsutstyr i Håkons hall. Helga begynte å mobbe nabosønnen Fredrik på 2 år: "Du kan ikke sykle, na na na na na na", før hun kastet seg på trehjulingen som hun ikke rekker frem til trøene på engang. I tillegg tok hun sitt livs første fotografi med mobilen min (se under)

Har ellers pådratt meg enormt mye arbeid, uten at jeg helt ser hvordan det har skjedd eller hvordan jeg skal komme meg ut av det. Håper evnen min til å fortrenge er like sterk i fortsettelsen. Det er helt umulig å jobbe på skolen, så frem til eksamen må jeg belage meg på kvelder og helger er jeg redd.