Urban

Sitter her med post-fun- og pre-work-depression, etter en strålende helg i Oslo og jobbdag i morgen...etter en uke med vinterferie.

Fredag ble tilbrakt med gamle kolleger fra Medietilsynets dager. Mye skryt om gamle reiser og eksesser i byråkratiet.

Jeg har bodd hos Nils Petter og Sveinung og kom til nytte som konsulent i IKEA Home-Planer. Ikke lett å komponere et nytt kjøkken når det skal inneholde et retro-kjøleskap på størrelse med en Mercedes Benz. IKEA er Fiat Uno i kjøkken. Sveinung har forøvrig kjørt reprise på sommerens vannkoker-incident. I sommer tolket jeg vannkoker for å være vannkanne og satte den rett på platen. Svart, giftig, stinkende vannkokerplastikkrøyk forpestet hele Arupsgate. Etter mye og fortjent mobbing føler jeg at jeg har fått en viss oppreising når Sveinung nylig gjorde det samme. Vannkokermerking: En sak for Forbrukerrådet? Uansett har NP og Sveinung kun en fungerende plate igjen på komfyren, og det begynner å haste med home-planning.

Ellers har jeg funnet ut at etthvert problem kan løses på urbane sosiale nettforum. Jeg satt igjen med to billetter til kveldens konsert, og ble anbefalt av en syk Hanse om å legge dem til salgs på de Uberkules frimurernettsted, Underskog. Øverste link var selvfølgelig fra en dame (kinomaskinisten på Cinemateket. Urbant?) som ønsket billetter til konserten. Henne måtte vi selvfølgelig møte utenfor Parkteateret på Grunerløkka. Derfra bar det til Thor Heyerdahl-cafeen Aku Aku og en tidlig-ettermiddags-øl. Som bildet under viser har jeg lært hvordan luer skal bæres på Grunerløkka. Sett den på som vanlig, før du drar den bakover slik at du akkurat når hårskillet. Til slutt drar du enkelte hårtuster ut ved hver tinning. De samme bevegelsene som når man danderer håret med Sexy-Hair-paste.


Etter en Jamie-pizza og noe Cashew-nuts i Arupsgt., havnet vi omsider på vorspiel hos Diaz, som jeg har litt dårlig samvittighet overfor siden jeg trolig overdrev dissingen av de oppredde sengene og de tre Berlin-bøkene han hadde i sin fantastiske Billyhylle-komposisjon. I tillegg har han en festival med presskanner som gjør seg veldig fint på bilde. Må si meg litt misunnelig (Diaz blir konsulent når vi skal ominnrede neste gang), spesielt når jeg hørte de skal kjøpe hytte på Trysil...


Etter en tur på Mono rakk vi akkurat høydepunktet på turen: DUNGEN! En trå start til tross (dårlig lyd), hentet de seg inn og glødet mot slutten. Veldig irriterende at de hadde fått status som oppvarmere for rutinerockerne Soundtrack of our lives. To så vidt forskjellige band i split-konsert? Trolig et framstøt fra Innovasjon Sverige på å selge svensk musikk til "utlandet". Sitter nå her i Dungen-skjorte som jeg lurer på om jeg våger å bruke i morgen på skolen. Har ikke helt funnet balansen urban-rural på Gjøvik, og usikker på hvordan en slik skjorte spiller inn.

Men kvelden var enda ung. Etter en brent Panini på Deli Da Luca, bar turen til Ivars Kro. Trubaduren var en Smokie-tyrker som spilte bass (!) etter playback. Det florerte med gamle Fiasco-gjester så det var helt riktig å ta kvelden, selvfølgelig etter å ha spist kebab og fått med seg hvordan Marie Storås Haukeng (?) (den Senja-førkja) hadde gjort det på svensk Grand Prix...på PVR`en.











Oslohelgen ble avsluttet på Venner med Nils Petter og en cowboytallerken - egg, bacon og bønnesuppe. Den delen av meg som trenger det har fått sin herlige dose urbanitet. Og om ikke lenge er det Øya-festivalen. I morra: Havrelefse og læreplanmål.